Lengst inni Nysætrom treffer Ragnar budeia Helga, hun kommer fra gården Fonstad i Sjårdalen. Hver morgen kjører den nittenåringe mjølkebilsjåføren på smale og dårlige seterveier for å hente mjølka, og på setra lengst inne i fjellet tar han seg alltid litt ekstra tid.
- Ja, der var jo Helga da vet du, og det gikk no slik til at vi ble gift! Seterveiene var smale og i noe dårlig forfatning, spesielt først på sommeren. Men jeg var aldri redd, jeg var jo forsiktig og tok ikke sjansen på å tullkjøre, forteller Heidølen som har kjørt bil i over sytti år, og det uten noe krasj.
Da Ragnar blir født denne julaften for nitti år siden så bor foreldrene på ysteriet. De kjøper etter kort tid Bleka som ligger oppi lia mellom Bjølstad og Prestgard, og der vokser han opp med fire søsken: Johan, Kari, Arne og Gerd. Foreldrene driver gården, og innimellom å bidra i fjøsstell og annet forefallende arbeid så er det kameratliv som gjelder for Ragnar. Hele gjengen lager hoppbakke ved skolen. Tøftebakken er så bratt at den innfrir all spenningshunger som lever i små og store Heidøler, der de tråkker seg vei oppover med ulike ski. Langrenn blir det også, mens praten går høyt om hvem som får til beste stil og tid i begge sportene.
Ragnar begynner tidlig å kjøre store biler, og han arbeider hele sitt voksne liv i Ottadalen billag. Bak rattet trakteres hovedruten mellom Otta – Vågå – Lom og Skjåk, men etter hvert settes kursen også til Lillehammer og Dombås. Han minnes bussjåførtiden med glede, og spesielt de lengre turene setter han pris på.
- Ja, jeg var bussjåfør, og det med skikkelig humør! Vi reiste til Stockholm og Gotland med en buss full av folk, nogre dovringer ble også med. En fin tur på fjorten dager med hotellopphold, vi fikk oppleve litt av hvert. Svenskene var enestående, forteller Ragnar som ble født i 1930, det året første Årbok for Dølaringen ble gitt ut. Tida han kom til verden i fikk senere betegnelsen «de harde trettiåra», og gjennomsnittsgjelda i den tidligere Torpen kommune i Oppland lå da på 126 % av gårdenes verdi. Det sier litt om gjeldsproblemene i mellomkrigstiden. I Heidal ble mange nye småbruk rammet, og blant fløtere og tømmerhoggere pågikk harde streikeaksjoner. Nå snart hundre år senere er det også uro, men på en annen måte.
- Jeg synes det er trist med koronaen, den gjør så det er best å være heime. Men jeg har ingen store planer for feiring av bursdag uansett, får feire her jeg bor. Ja, det æ nå e å ´n Jesus som har gjebursdag julkveln, sier mjølkebilsjåføren lugnt i telefonen, og tilføyer at han og budeia har det godt på Heidalstunet.
Alle har sin historie, og den er unik for hvert menneske. Det var moro å få snakke med jubilanten, og høre litt fra livet som har vært og tanker nå. Etter jul blir dagene gradvis lysere, og ifølge samisk tradisjon et rypeskritt lengre hver dag.
Har det godt: Ragnar og Helga Aaseng på Heidalstunet 17. mai 2020. Foto: Privat
Av: Astrid M. Sæther, Diakon, Sel kirkelige fellesråd