Denne artikkelen ble publisert etter bestilling fra Foross.no. Det er en kristen ressursside hvor du finner nyttige bibelutleggelser, artikler, videoer og mye mer.
Om jeg har en verdensrekord, er det verdensrekorden i merkelige fastevaner. De er tilpasset meg og skal ikke kopieres. Det er kanskje derfor jeg hvert år ser frem mot askeonsdag og fasten. Det er en annerledes tid. Da får jeg gjøre ting jeg ellers aldri får gjort. Noe av hemmeligheten er at fasten ikke trenger være for alvorlig eller for hard. Gjør noe du har lyst til, noe du ser meningen med. Da er det enklere å gjennomføre.
Fasten er først og fremst en tid hvor vi legger noe bort for å vende oppmerksomheten mot Gud. Men fasten har flere sider. Det er en tid for trim av viljen og oppussing av våre mål. Det er en god anledning til å reflektere over, og erfare, at mennesket er mer enn instinkter, lyst og begjær. Gud har skapt oss som hele mennesker. Vi har også fornuft, vilje og evne til valg. Det er avgjørende at dette aktiviseres innimellom, spesielt om vi ønsker å oppnå tilfredshet. Se på dette som en bonus og en motivasjon inn mot fasten. Det er slett ikke ubibelsk.
«Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» Filipperne 3, 13-14
Det er trosstyrkende når tro, liv og teologi smelter sammen. Dette er et slikt vers for meg. Det handler om å ha et mål, gjøre prioriteringer og valg underveis. Det er viktig både horisontalt, i forhold til Gud, og vertikalt, for å ha et godt og meningsfullt liv på jorden. Ofte er det to sider av samme sak. Det er tross alt Gud som har skapt det hele. Vi må ha noe å strekke oss etter, et kompass som kan styre oss i ønsket retning. Paulus har det. Idrettsutøvere har det. Vi burde også ha det.
Lyst og begjær er en god ting. Det er underkommunisert i noen sammenhenger. Det er skapt av Gud. Det tilhører vår kroppslighet og vårt gudsbilde. Uten seksuell lyst ville befolkningsveksten forduftet. Uten matlyst ville folk flest lide av ernæringsmangel. Uten lyst ville livet kort og godt være kjedelig. Den kristne karnevalstradisjonen er en fin anerkjennelse og feiring av dette. Også er det et farvel for denne gang. For nå skal det fastes; og livet er mer enn lyst, begjær, iPads og Snapchat.
Lyst er bra. Vi har bare for mye av det. Følger vi enhver innskytelse får vi skuffende resultater. Kroppen vil forfalle, økonomien kollapse og våre relasjoner bryte sammen. Vi trenger ikke utdannelse i filosofi for å forstå at lysten egner seg dårlig i førersetet. Den må kontrolleres. Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men begrensninger gir frihet. Vår vilje og våre valg er essensielt når vi snakker om frihet og tilfredshet i livet. La fastetiden være en anledning til å utforske dette.
Min faste er alt fra «åndelig» til hverdagslig. Skillelinjen er ofte flytende og unødvendig. Jeg har blant annet kun brukt iPhonen på do for å redusere nettiden, eller kun sett Israelske serier for å vedlikeholde hebraisken. Jeg har selvsagt kuttet søtsaker, av rent sekulære årsaker. Også tar jeg fri i helgene. I år tenker jeg å boikotte VG av grunner jeg ikke gidder forklare. Også vil jeg gå 20 minutter hver dag, helt uten telefon. Dette er mine mål. Mål som gjør fastetiden til en andreledes tid. En tid jeg ser frem til. En roligere tid. For meg kommer bønn, bibellesning og andre fornuftige ting etter av seg selv.
Gjør noe du har mot på, noe du ser nytten av og noe du kan gjennomføre. Vi skal ikke undertrykke lystene, men kontrollere dem og bruke dem med kjærlighet til oss selv, Gud og våre medmennesker. Viljen er ikke en muskel, men den kan vekkes. Vi må trene oss i å ta valg. Tilfredsheten ligger også der et sted mellom lystene, viljen og valget. Valg gir frihet fordi du har valgt det. Følger vi våre lyster til enhver tid mister livet sin dynamikk og vi blir offer for våre impulser. Begrensninger gir frihet, høydepunkter og farge til tilværelsen. God faste alle sammen!
Karl Ove Jeppestøl