For mange er en skriftemålsgudstjeneste litt fremmed.
Jeg husker første gang jeg deltok på en skriftemålsgudstjeneste.
I starten opplevde jeg at dette var langt utenfor min komfortsone.
Gudstjenestens innhold var da at vi først ble påminnet om at vi var syndere, deretter skulle hver enkelt for seg selv, tenke igjennom hva som en ville legge fram for Gud.
Det ble litt underlig for meg, men i stillheten dukket det fram ting som jeg ønsket å få tilgivelse for.
Det neste leddet i gudstjenesten var at hver den som ville kunne gå fram til alterringen, knele ned. Med de ting som jeg hadde tenkt på i bakhodet, fikk jeg kjenne prestens hånd på hodet mitt med ordene om tilgivelse for alle mine synder.
Min komfortsone var blitt flyttet og jeg kjente meg lettere da jeg gikk ned fra alterringen.
Det ble da også en ny opplevelse å gå fram til nattverd i slutten av gudstjenesten.
I Furuset menighet ønsker vi å gi videre en slik gudstjenesteopplevelse,
onsdag 14. februar kl. 19.00 som innledning til fastetiden i Furuset kirke.
VEL MØTT til en annerledes kveld.
Steinar Tosterud
Sokneprest