Søndagstanker
Søndag 21. mai
6. søndag i påsketiden
Lukas 18,1-9
Ikke gi opp!
Den som maser og ikke gir seg får til slutt viljen sin, har mange barn erfart. Det gjelder ofte i samfunnet ellers også, f.eks. i eldreomsorgen. Den som klager og krever blir oftere hørt enn den som godtar å få avslag. Dette er ikke noe nytt.
Jesus fortalte disiplene en lignelse: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik.» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.» (Lk 18,1-9).
Er bønn å mase på Gud så lenge at Gud til slutt går lei maset og gir etter? Jesus sammenligner ikke Gud med den hensynsløse dommeren i fortellingen. Dommeren er heller et mot-eksempel, en kontrast til Gud. For Gud elsker oss og vil hjelpe dem som roper og ber til ham. Det står at Jesus fortalte denne lignelsen for at de alltid skulle be, og ikke miste motet. Så bønn er noe annet enn mas. Bønn er å vende seg til Gud i tillit til Guds omsorg. Kanskje synes vi Gud er sen til å hjelpe, men vi må ikke gi opp. For «det er makt i de foldede hender». God søndag!
Karin Krissly
Prostiprest Østre Romerike prosti