Søndagstanker
4. søndag i påsketiden
30. april 2023
Joh. 16,16-22
Titt tei!
Har du lekt «titt tei» med et lite barn i det siste?
Gjømt ansiktet bak hendene dine og fjernet hendene igjen – «Titt tei!»
Barnet ler, ja, kanskje til og med hikster av latter etter en kort stund.
Det et barn ikke ser er borte, det finnes ikke.
Med tiden lærer vi at det ikke nødvendigvis er slik. Det vi ikke ser her og nå finnes, men kan ikke ses av meg nå.
Vi lærer også at noe blir borte for alltid. Mennesker og dyr som dør, blir borte. De er ikke mer og kommer aldri tilbake. Vi sørger. Sorgen tar tak i oss, fyller oss.
Før Jesus døde prøvde han å forklare for disiplene at de ikke trengte å bli redde eller sørge, for han skulle komme tilbake igjen. Han skulle bare være borte en liten stund og så «Titt tei!».
«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» (Joh. 16,16), sa han til dem. De forsto ikke hva han mente med dette og Jesus prøvde å forklare.
Disiplene skjønte ikke dette før etter at Jesus hadde stått opp fra de døde og de hadde møtt ham.
Da kunne de si med glede «Jesus lever. Kristus er stått opp.».
Den dagen var sorgen glemt. All smerten var glemt.
Det skulle gå enda litt tid før disiplene virkelig klarte å rope ut «Kristus er oppstanden», men siden den dagen har ropet spredt seg over jorden.
I dag kan vi glede oss over at Jesus ikke bare døde, men også stod opp, og åpnet veien til himmelen for deg og meg. I tro og tillit til hans gjerning og hans ord, kan vi bli med dit, hvor gleden vil være fullkommen, hver dag, hver time.
Hanne Sinkerud