Søndagstanker
11.02.2018
Fastelavenssøndag
Joh 12,20–33
Før hvetekornet blir hveteboller
Fastelaven er en gammel skikk, en blanding av hedensk fest og forberedelse til fasten.
Fastelavensriset er et fruktbarhetssymbol, det spirende riset skulle få det til å spire i folk og dyr.
Bollene er en forberedelse til fasten før påske. I gammel tid skulle en faste, det vil si i det minste ikke spise kjøtt i 40 dager før påske. Altså var det om å gjøre å fete seg opp kvelden før fasten begynte, faste-aften. I et land der sild og velling rådde var hveteboller festmat. Men, før det blir mel, må kornet i jorda og dø. Det handler dagens tekst om.
Jesus taler om at han snart skal dø, og forteller om hvetekornet: ” Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.”
Det tørre kornet kan holde seg uendelig lenge, men det blir aldri flere. Først når det spirer, og gir fra seg all sin næring kan det gi liv til nye korn.
Slik er det også i menneskenes liv sier Jesus: Den som tviholder på livet kommer til å miste det, men den som åpent gir av seg selv skal få evig liv.
Jeg undres: Er jeg en groe, eller et tørt frø?
Arne Andersen