Søndagstanker
Søndag 28. april 2019
2. s. i påsketiden
Tekst: Joh 20,24-31
En ærlig tviler
Under den siste påskefeiringen disiplene hadde sammen med Jesus, ble de brått rammet av fortvilelse og sorg da han de trodde var Messias, brutalt døde. I løpet av de siste åra hadde de lagt mye til side og satset på Jesus. De hadde trodd på det han sa og opplevd underlige ting. De trodde at framtiden var lys, men var ikke Jesus den de trodde likevel? Tvilen meldte seg og livet ble snudd opp ned.
Like brått ble sorgen vendt til glede …for noen kvinner som hadde gått til Jesu grav tidlig påskemorgen, kom og fortalte at: Graven er tom, Jesus lever og vi har møtt ham!
Å tro på Jesu oppstandelse, var ikke lett for disiplene. Og for Tomas, disippelen som har fått tilnavnet «tvileren,» holdt troen på å rakne. «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro,» sa Tomas, da de andre ivrig fortalte at de hadde møtt Jesus. Noen dager senere dukker Jesus opp på nytt, da disiplene var samlet. Jesus kom ikke for å klandre Tomas for hans manglende tro, men for å komme en ærlig tviler i møte.
De fleste av oss som tror, opplever også å tvile. Tro og tvil går hånd i hånd. Tomas trodde fordi han fikk se Jesus, ansikt til ansikt. Vi som lever i dag kan ikke se den oppstandne annet enn med troens blikk, men til deg og meg sier Jesus: «Salige er de som ikke ser og likevel tror!»
Unni Sveistrup