Månedens salme desember 2019

Eit lite barn voks opp til mann (N13 740)
T: Edvard Hoem 1983
M: Henning Sommerro 1983

Finnes det politiske salmer i Norsk salmebok? Vi har i alle fall en salme som ikkje kom med i salmeboktillegget Salmer 1997 fordi flere mente den var for politisk. Det var særlig det siste verset i Edvard Hoems salme «Eit lite barn voks opp til mann» som ble for sterkt for enkelte som hadde salmebokforslaget til høring:

Når svoltens hær frå land til land
bryt opp og krev ei anna verd,
vil vi forstå med vår forstand
kva for ein mektig Gud du er.
Salmen ble foreslått på nytt i «Salmebok 2008», salmeforslaget til nåværende Norsk salmebok 2013. Og nå kom salmen inn, uten protester fra noe hold om at den var for politisk. En kan undre seg over hva som har endret seg fra 90-tallet til i dag med hensyn til å godta utfordrende tekster i Den norske kirkes offisielle salmebok. I alle fall er det blitt større forståelse for at vi trenger et salmespråk som beskriver vår tids virkelighet – og som utfordrer oss til å ta stilling, og til å handle.

Hoem har fortalt at han som oftest skriver salmer på bestilling. Denne salmen ble bestilt av sønnen hans som gikk på Sandviken skole i Bergen. Læreren spurte om han ikke kunne spørre faren om å skrive en ny sang som de kunne bruke på skolens juleavslutning i 1983. Slik ble Hoems første salme til. Han fikk Henning Sommerro til å skrive melodien. Hans vakre og sangbare melodi, opprinnelig skrevet for å bli sunget av barn, bærer teksten på en svært god måte. Harmonien mellom tekst og melodi er nok en grunn til at salmen er godt innsunget både av solister og som fellessang.

Hoem forteller at han var sterkt påvirket av søramerikansk frigjøringsteologi den gang han skrev salmen. «I denne salmen møter vi Gud som menneske presentert i fire ulike dimensjonar og sett i fire ulike perspektiv: Gud i den historiske Jesus slik han stod fram i samtida, gudsriket inn i alle menneske, Gud i verdas fattige (dei Jesus identifiserer seg med), og gudsrikets endelege , synlege manifestasjon i verda den dagen dei fattige reiser seg og krev det dei har rett på» (Se Astri Ramsfjells artikkel om salmen i Nytt norsk salmeleksikon, bind IV, side 666).

Er ikke det som salmen beskriver, blitt vår tids største utfordring? Vi ser det på TV, leser om det i avisene, opplever det til og med i vårt eget nærmiljø – at «svoltens hær frå land til land bryt opp og krev ei anna verd». Flyktninger på grunn av krig og nød – og i større og større grad på grunn av klimaendringer – kommer til Europa og ber oss om å dele vår rikdom og våre livsvilkår. Vi ser dem – men er det Gud vi ser? Hoem utfordrer oss til det: «Han (Jesus) sa: Ein fattig går forbi og det er meg du ser» (vers 2). Dette er helt i tråd med Jesu ord i Matteus, kapittel 25: «Jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke… Det dere gjorde mot en av disse mine minste gjorde dere mot meg.» (Matt 25,31-46).

Er det en politisk salme? Ja, men først og fremst er det en bibelsk salme. Den utfordrer oss midt i advent og juleforberedelsene til å se Gud i vår neste, til ikke å snu oss bort «ifrå den Gud vi skulle sjå» (vers 2).