Månedens salme september 2019

Barna går først inn i kirkerommet. De bærer med seg alterduken, lysene, blomstene, bøkene, kalken med vin og disken med brød til nattverden. Hele menigheten synger sammen med dem, mens barna dekker alterbordet: Kom la oss samles ved Guds bord / og gjøre det i stand, / og dekke på med duk og lys / til fellesskap med ham. Barna fortsetter med å gjøre det som salmen forteller. De gir hverandre hendene og danner ring rundt alteret (v.2). Deretter setter de seg stille ned og ser på lysene som skinner der fremme på alteret. «Vi samles her i Jesu navn, /vi samles her i Jesus navn, /i Jesu navn.»
Salmen er velkjent og velbrukt i menigheter over hele landet siden den ble skrevet av Arne E. Sæther (tekst) og Holm W. Holmsen (melodi) i 1974, som del av en liturgi for søndagsskolen i deres egen menighet, Asker. I Sæthers bok «På vei til det hellige fjell» (Asker 2000) har han illustrert hvordan sangen kan utføres i kirkerommet. I Norsk salmebok står den både på bokmål og nynorsk. Den er også oversatt til nordsamisk og finnes i salmeboken, Sálbmagirji II 2005. Den sangbare og enkle melodien er nok en viktig årsak til salmens popularitet. I sin lett vuggende 6/8-dels takt er den god å gå i prosesjon til, og den gir hjelp til å memorere innholdet i teksten.
I salmens første vers beskrives dekkingen av alterbordet som en handling i fellesskap med hverandre og med Gud. I det andre verset utvides fellesskapsmotivet ved at barna gjør som de synger, tar hverandre i hendene og danner ring rundt alteret, «Herrens bord». Til dette bordet kan alle få gå, synger de. En fin hentydning til det som skal skje senere i gudstjenesten, hvor alle er velkomne til å delta i nattverden. Det siste verset oppfordrer til stillhet og ettertanke. Her er det «lysets skinn» som er i sentrum. Lyset som minner om «at Gud er nær. I hjertet vil han inn.» Slik blir oppmerksomheten vendt fra selve kirkerommet og fellesskapet mellom gudstjenestedeltakerne til møte med ham som sa om seg selv: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8, 12) (Se Vigdis Berlands Øysteses omtale av salmen i Nytt norsk salmeleksikon, bind IV, Bergen 2018).
Til Sæthers og Holmsens nevnte liturgi, opprinnelig utarbeidet til søndagsskolen i Asker, finnes det også en utgangssang: «Så blåser vi ut lyset. / Men hjelp oss, Herre, å leve der / hvor lyset skinner og du er nær. / Vi blåser ut lyset». Det andre verset har et tydelig diakonalt motiv og understreker at gudstjenesten fortsetter i det daglige livet: «Så legger vi bort duken. / Men hjelp oss, Herre å dekke på / for dem som sulter i verden nå. / Vi legger bort duken.» Denne utgangssangen er ikke med i Norsk salmebok, men den kan med fordel hentes inn igjen og benyttes på gudstjenester med barn som ministranter. Den står blant annet i Treklang (utgave 2007), «Syng lovsang hele jorden» (Verbum 1990), og er også å finne i Trosopplæringens ressursbank.
Sæther og Holmsen har en annen godt innsunget salme i Norsk salmebok med samme motiv som denne månedens salme: «Her er vi, Herre, vi kommer til deg» (N13 560). Den ble skrevet til Asker kirkes hundreårsjubileum i 1979. Sivilarkitekten Sæther har tegnet en rekke kirker. Han virket også som konsulent for kirkedepartementet i kirkebyggsaker i mange år (1991-2008). Hans interesse for kirkerom, liturgi og sterke engasjement i lokalmenigheten gjenspeiler seg også i hans salmer. Slik også i salmen «Midt i vår verden, her hvor vi bor / står et bygg som tegn på vår tro» (N13 561. Melodi: Anfinn Øien).