Hva er egentlig Allehelgen? … og har det noe med Halloween å gjøre?

Hvert år markeres Allehelgen i kirkene og på kirkegårder rundt om i landet. I år faller denne helgen på 31. oktober og søndag 1. november. Og ja: Halloween og Allehelgen HAR noe med hverandre å gjøre. Her skal du få historien i korte trekk:

Røttene til Halloween er rundt to tusen år gamle. Det er røttene til Allehelgen også. Kelterne i nåværende Irland feiret nyttår, Samhain,  natten til 1. november. Man tenkte at natten mellom det gamle og det nye året var hinnen mellom de levende og døde ekstra tynn. For to tusen år siden ble det også født et lite barn i Betlehem som skulle kalle seg selv for verdens lys. Av dette har det blitt både godteri, spøkelser, lys og helgenfest på oss.

Kelterne mente nemlig at spøkelsene herjet rundt på jorden for å ødelegge avlingene og skape bråk denne natten til det nye året. For ikke å bli gjenkjent kledde menneskene seg ut med spøkelsesmasker når de forlot husene denne kvelden. Dette er bakgrunnen for våre skumle kostymer. «Trick-or-treat», eller «knep-eller-knask»-skikken kom mye senere, og stammer fra den kristne allehelgensfeiringen i middelalderen. Slik gikk det til:

De tidligste kristne ble utsatt for forfølgelser av makthaverne på grunn av sin tro, og mange ble drept. På 300-tallet e. Kr. ønsket man å ære og minnes disse martyrene med en egen kirkelig feiring. Etter hvert ble denne feiringen også en markering av de helgener som ikke hadde fått noen egen festdag, slik som f.eks St. Lucia, eller St. Hans. Samtidig hadde forestillingen om skjærsilden vokst fram: det stedet de døde måtte igjennom for å renses for sine synder på vei til himmelen. Man tenkte at helgenene slapp dette på grunn av sin store tro og gode gjerninger. Man tenkte også at helgenene kunne gå i forbønn for en hos Gud. Derfor kunne man både be og tilbe dem.

Slik ble navnet på denne festdagen «Allehelgensdag», som skulle feires 1. november. Fra ca. år 1000 ble dagen etter kalt «Alle sjelers dag», en dag da en kunne minnes sine egne døde, og be for dem. Og sånn kommer vi til skikken med «trick or treat». Den oppsto i England ved at fattige tigget kaker fra de rike i bytte mot å be for de rikes døde slektninger. Da kunne de få et kortere opphold i skjærsilden.

Martin Luther var brennende uenig i forestillingene rundt skjærsilden, og slo opp sine berømte teser om dette og annet dagen før Allehelgensdag i 1517. Han mente også at alle mennesker kunne be direkte til Gud uten å gå veien om helgener, og la et nytt innhold i begrepet «helgen». En helgen er et menneske som kan være et forbilde for oss gjennom sin tro og sitt liv, mente Luther. Derfor ble Allehelgensdag beholdt som kirkelig festdag også etter reformasjonen, som Luthers teser ga støtet til.

På slutten av forrige århundre slo den amerikanske feiringen av Halloween den 31. oktober for fullt inn her i landet. Navnet er en sammentrekning av «All-hallows-eve», altså kvelden før Allehelgensdag. Folketroen fra kelterne setter sitt preg på denne kvelden. Den amerikaniserte skikken med «trick-or-treat» begrunnes gjerne med at ingen skal gå sultne på denne kvelden, heller ikke spøkelsene som må blidgjøres for at de ikke skal gjøre ugagn.

Etter hvert har mange menigheter i Norge gjort første helgen i november til en hel allehelgenshelg! Lørdagen blir mange steder markert som «alle sjelers dag» der de nærmeste til de som er døde gjennom det siste året blir spesielt invitert. Noen gjør dette i søndagsgudstjenesten. De fleste  stedene holdes kirkene åpne og varme, der alle som pynter og steller på gravene kan komme inn og ha en stille stund. Noen steder er det musikk og varme ord, eller vafler, kaffe og en prat med en prest eller diakon hvis man ønsker. Flere steder er det samarbeid om andre typer minnemarkeringer, som for eksempel Hjertefred.

Kanskje er denne helgen ekstra verdifull i år, hvor vi har måttet begrense antallet i gravferder på grunn av korona. Mange fikk heller ikke fulgt sine kjære på den siste etappen av livet på grunn av restriksjonene. I Frogn, Nesodden, Vestby og Ås kommuner er kirker og arrangementer åpne for alle, enten du har mistet noen gjennom siste året, eller bærer på annen sorg og savn. Søndagsgudstjenestene feires med sanger og tekster om tro, håp og kjærlighet, og minner oss om himmelen som strekker seg over både liv og død. 

23.09.20 Hege E. Fagermoen, prost i Søndre Follo

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"