Av biskop Atle Sommerfeldt
God veiledning
Å velge dåp er ikke et selvsagt valg for alle, heller ikke for alle kirkemedlemmer som får barn. Dette vet kirkens medarbeidere mye om. De senere årene har derfor kirken i Borg prioritert kommunikasjon med foreldre og familier som skal ta stilling til om de ønsker å bære sitt barn til dåpen. Gjennom samtaler, informasjon og god veiledning er det formidlet kunnskap om dåpens innhold slik at familier kan fatte veloverveide valg. I tillegg har vi gjennomført kampanjer med fokus på dåp. Drop-in dåp der man selv kan bli døpt eller få sitt barn døpt uten større forberedelser, gjennomføres nå regelmessig i hele bispedømmet og er et godt tilskudd til vår dåpspraksis. Under koronatiden restriksjoner har mange blitt døpt i egne seremonier i kirkerommene, mange har opplevd det som fint.
Et eget valg
Noen stemmer hevder at mennesket er utlevert til å skape og forme sin egen fremtid uavhengig av andre. Å få sitt barn døpt, eller velge selv å bli døpt, gjøres til en individuell avgjørelse der myten om det autonome menneske som er sin egen lykkes smed brer om seg. Det at dåpen forbinder den døpte og familiene med en livstolkning som har formet det norske samfunnet i 1000 år og vært en rik familietradisjon, tillegges mindre vekt av mange.
Respekt for barnets selvbestemmelse er en god ting. Foreldre tar likevel svært mange valg på vegne av sine barn, valg som former dem for livet. Det å ikke døpe barnet er ikke et mer nøytralt valg enn det å døpe. Tro hører naturlig til i det vi som foreldre gir videre til våre barn. Den norske kirke oppfordrer derfor medlemmene til å døpe sine barn. Kirken respekterer også fullt ut at foreldre tar andre valg og vi inkluderer barn som ikke blir døpt til fellesskap og trosopplæring..
Tilhørighet og forankring
Vi fastholder at dåpen er relevant og viktig for mennesker i vår tid. Dåpen bryter med de stemmene i vår kultur som hevder et meningsfullt liv er avhengig av prestasjoner og selvutviklede livsforklaringer. Barnet er helt avhengig av tillit til foreldrene for å kunne leve, lenge før det er i stand til å snakke eller uttrykke seg om sitt forhold til dem. Vi vet at tilhørighet og forankring er vesentlig for barns utvikling. Som foreldre må vi søke til de kilder som kan gi nettopp dette. Dåpen er en slik kilde. Vannet knytter oss til alt levende. Handlingen knytter oss til slektene før oss. Rommet omslutter oss med sine fortellinger om menneskers liv i sorg og glede.
Dåpen gjør oss til en del av et 2000-år gammelt fellesskap av mennesker av alle slags kulturer, nasjoner og sosiale klasser. Vi blir del av et fellesskap som bærer, hjelper og viser omsorg. Pinsen er dette storslåtte fellesskapets fødselsdag og dåpen er inngangen til det. Den nye preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit sier det slik sitt pinsebudskap: «Pinsa minner oss om at det finst ei sanning som ikkje kjenner nokon grenser. Det er ei sanning for alle folk og alle slags folk: Guds kjærleik er vist oss i Jesus Kristus, og den er for alle. Evangeliet er ei motkraft, som kan gi oss tru og håp, trass i alt som kan gjere oss trøytte og motlause».