Hvilke restriksjoner vi gjelde utover høsten? Kommer vi tilbake til «normaltilstander»? Vil jeg få jobben min tilbake? Mange bekymrer seg for økonomien, helsen og mye annet.
Det er forståelig og det kan være gode grunner for det. Det er naturlig å kjenne på angst og bekymring når livet oppleves mer uforutsigbart enn vanlig. Livet er alltid uforutsigbart, men mange har nok følt dette på kroppen ekstra mye denne våren.
Å kjenne på angst og bekymring er naturlig i en slik situasjon. Det er ingen løsning i å bagatellisere eller late som problematiske situasjoner ikke finnes.
Psykiateren Ingvard Wilhelmsen, som gjerne kalles «hypokonderlegen», fordi han driver en hypokonderklinikk, uttalte tidlig i pandemien, at «den som ikke kjenner på angst nå trenger terapi».
Wilhelmsen er ofte sitert på at vi bekymrer oss for mye. At han nettopp han da uttaler dette med at det er riktig å kjenne på angst til tider, viser noe av livets dobbelthet. Bekymring og angst er noen ganger både nyttig og nødvendig. «Bekymringen vår identifiserer fare og angsten kan være en venn i nøden», sier den samme Wilhelmsen. Samtidig er han opptatt av at vi lar bekymringer og tanker om tenkte problemer, som ofte ikke inntreffer, ta for stor plass i livet. Det er viktig å planlegge for å møte utfordringer vi kommer til å møte på en god måte, men samtidig må vi innse at vi vi har ikke kontroll over alt. Sterkt kontrollbehov kan lamme oss og gjøre oss slitne og utbrente.
Det er mye vi ikke kan gjøre noe med.
For ikke lenge siden feiret vi pinse. Det er antakelig den kristne høytiden vi nordmenn vet minst om.
Det er synd for pinsen kalles gjerne Kirkens fødselsdag. Jesu sine disiplers opplevelse i Jerusalem første pinsedag var begynnelsen på de første kristne menigheter og etter hvert den kristne kirke.
Før pinsen var disiplene preget av frykt, Jesus hadde bedt dem vente på kraften fra det høye», antakeligvis lurte disiplene på hva dette kunne være.
Kraften fra det høye var Den Hellig Ånd. Vi har hørt mye om underet pinsedag, at disiplene talte andre språk osv. Det var stort og ekstraordinært. Den allmektige Gud kan gjøre mye ekstraordinært. Men, hovedpoenget var ikke det ekstraordinære, selv om vi også skal ta imot det som er ekstraordinært. Viktigere var det at de tidligere så redde og motløse disiplene her fikk fornyet troen sin. De fikk kraft og nytt mot og viste en frimodighet i tiden etterpå som få trodde de ville kunne vise.
Disiplene hadde alle tøffe og uforutsigbare liv etterpå, de møtte mange utfordringer og de fleste led martyrdøden.
Tiden etter pinse, som vi nå er inne i, er den lengste «hverdagstiden» i kirkeåret. Treenighetstiden som den kalles, varer helt til advent.
I denne møter vi hverdagslivet med alle dets utfordringer og dette året kanskje med ekstra mange utfordringer for mange.
Vi trenger da påfyll, slik disiplene opplevde i pinsen. Sommeren en fin tid for de fleste av oss. En tid vi gjerne senker skuldrene, gjør noe annet enn det vanlige og samler krefter.
Disiplene tok imot Den Hellige Ånd. La oss ta imot sommerens gleder og la det gi oss kraft og mot til å møte de utfordringer og den usikkerhet som vi vil møte i resten av året. Vi hverken skal eller kan unngå dem. Men, vi trenger påfyll og oppmuntringer.
Hverdag har nok med sin egen plage, la morgendagen bekymre seg selv, sa Jesus. La oss øve oss på å forsone oss med at det er ikke alt vi kan gjøre noe med. Da vil vi få større mot til å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, også det som synes vanskelig og uoverkommelig.
Vi vet at vi har med en Gud å gjøre som vil oss godt og som vet bedre enn oss hva som er godt for oss. La oss som disiplene ta imot Hans Hellige Ånd og kjærlighet og ikke prøve å «klare alt selv».