Noen av oss følte at vi hadde nok av bekymringer og belastninger før viruset spredte seg og disse føles ikke lettere nå.
Jeg skal være ærlig på at jeg har vært sint på Gud disse dagene. Både på egne og andres vegne. Jeg har hatt problemer med å se hans tilstedeværelse og kjenne på hans kjærlighet. Kjenner på fortvilelse over at allerede sårbare mennesker lider særlig nå.
Min tro har ikke vært og er ikke på en Gud som skjermer oss fra ulykker, krig og hva det måtte være. Heller ikke tror jeg på at dette er Guds straffedom over oss mennesker, eller at det er mening med alt som skjer. Også vi som tror opplever vonde ting i livet, ofte forårsaket av andre personer og forhold utenfor vår kontroll.
Det er naturlig å spørre hvorfor og det er lov å klage til Gud. Selv har jeg funnet trøst i at i Bibelen vår, i GT, har vi en bok som heter Klagesangene. Flere av salmene i Salmenes bok er også preget av klage og er direkte og ærlige. Profetene i GT er også befriende ærlige i sine rop til Gud når de opplever livet som vanskelig.
Gud tåler dette! Vi trenger ikke skjerme Gud for våre ærlige følelser, det være seg sinne, sorg eller annet. Det er befriende og godt å vite. Selv opplever jeg at det har hjulpet meg gjennom disse dagene, å vite at Gud tåler min avmakt, min frustrasjon, mitt sinne og min sorg. Jeg tror på en Gud som går ved siden av meg selv om jeg ikke føler det slik. Han tåler å høre våre ærlige og usensurerte tanker og sukk.
Det gir meg håp og mot til å gå videre i disse tider som med rette virker krevende. Vi har en som går ved vår side også når dagene er tunge og bakkene bratte. Han leder oss ikke utenom, men går sammen med oss. Takk gode Gud for det og at du tåler aller våre følelser!