Du kan ikke samtidig være medlem både av Den norske kirke og av et annet trossamfunn.
Personer som flytter til Norge, blir medlemmer av kirken ved dåp, eller ved innmelding, dersom du er døpt i et annet kirkesamfunn (enten dette er i i Norge eller ditt opprinnelige hjemland).
Det finnes dessuten en del tilleggsbestemmelser om barns tilhørighet til kirken:
- Udøpte barn under 15 år: Disse står i en mellomstilling når det gjelder kirkemedlemskap. Når begge foreldrene er medlemmer av Den norske kirke, hører deres barn inn under kirken fra fødselen av. Dette gjelder også når bare en av foreldrene er medlem, med mindre begge ønsker det motsatte. Disse betegnes som ”tilhørende Den norske kirke” - men er altså ikke medlemmer. Etter fylte 18 år hører ingen udøpte inn under Den norske kirke.
- Barn (under 18 år) hvor minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke skal regnes som ”hørende inn under” kirken dersom ikke annet er meddelt det lokale menighetskontor (”kirkebokfører”).
- Personer over 15 år, kan selv melde seg ut av, eller inn i, Den norske kirke.
- Se også § 3 i Kirkeloven av 1996.
Rettigheter og plikter som kirkemedlem
Den som melder seg ut av kirken, har rett til informasjon om de følger utmeldingen får. Man mister kirkelige rettigheter og plikter:
Stemmerett ved kirkelige valg har bare kirkens medlemmer. Utmeldte kan ikke delta ved menighetsrådsvalg eller i menighetsmøtets avstemninger.
Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Utmeldte kan ikke velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd, o.l.
Kirkelige stillinger må man være kirkemedlem for å inneha. Det gjelder ikke bare prestestillinger, men også for organister, kirketjenere, kirkeverger osv.
Dåp er en kirkelig handling. Foreldre som er utmeldt kan ikke uten videre kreve å få sine barn døpt. Barnedåp forutsetter at barna får opplæring i den kristne tro. Dersom foreldre som står utenfor kirken, likevel ønsker at barnet skal få en kristen opplæring, og gir barnet faddere som påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt etter nærmere avtale med presten. Barn som gjennom dåpen er blitt medlem av Den norske kirke, forutsettes å ta del i kirkens dåpsopplæring.
Fadder kan normalt bare den være som er medlem av Den norske kirke. En fadder påtar seg viktige oppgaver når det gjelder den døptes kristelige oppdragelse. Som fadder kan likevel velges personer som er medlem av et annet kristent trossamfunn og som ikke forkaster barnedåpen.
En fadder skal kunne bevitne at barnet er døpt, og blir ikke slettet fra kirkebokens dåpsregister selv om han/hun melder seg ut av kirken.
Konfirmasjon forutsetter at konfirmanten er døpt i Den norske kirke eller i et annet kristent trossamfunn. Udøpte kan delta i konfirmasjonsforberedelsen, men kan ikke delta ved forbønnshandlingen på konfirmasjonsdagen.
Stadig flere unge, og voksne, døpes i forbindelse med konfirmasjon. Antallet voksendøpte er stigende i de fleste folkekirker i Europa.
Kirkelig vigsel kan ikke kreves dersom ingen av brudefolkene tilhører Den norske kirke. At en av brudefolkene er medlem vil normalt være tilstrekkelig for at vigsel kan skje i kirken. Den enkelte prest har imidlertid anledning til å nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører Den norske kirke.
Kirkelig gravferd blir som regel ikke foretatt når avdøde har stått utenfor kirken. Dersom de nærmeste pårørende ønsker kirkelig medvirkning ved gravferden, har presten adgang til å forrette kirkelig gravferd.
De borgerlige rettigheter berøres ikke ved inn- eller utmelding av Den norske kirke.
Økonomisk har kirkemedlemskapet ingen personlige følger. Det er ikke egen kirkeskatt i Norge. Alle registrerte tros- og livssynssamfunn mottar støtte pr. medlem fra stat og kommune tilsvarende bevilgningene til Den norske kirke pr. medlem.
Yrkesmessig vil en utmelding få betydning bare i helt spesielle tilfeller. Kirkemedlemskap kreves stort sett bare av kirkelige tjenestemenn.
- Opplysninger om medlemskap i tros- og livssynssamfunn kan fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene på telefon 75 00 75 00.