Selve fadderansvaret kan du lese mer om på Den norske kirkes nettside og lese svar på noen vanlige spørsmål. Fadderne har mange oppgaver, blant annet å vise omsorg for barnet, be for barnet og lære barnet å be, hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene, med nattverden og kirken. Presten sier blant annet dette om å være fadder: "Sammen med vår menighet og hele kirken får dere del i et hellig ansvar." Ordene understreker at vi står sammen om oppdraget; som kirke, som foreldre og som faddere.
Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere, og to av fadderne må være til stede under dåpshandlingen. Det er ingen øvre grense for antallet faddere, men det vanlige er fra to til åtte. Fadderne må ha fylt 15 år og må anerkjenne barnedåpen. Som hovedregel skal faddere være medlemmer av Den norske kirke. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboken.
Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.