Allehelgen – en minnedag

Allehelgensdag markeres første helg i november, og er en viktig dag for å minnes de døde. Mange kirker holder åpent denne dagen for å takke for livet som har vært, for samtale, lystenning og for å samles i sorgen og savnet.

Lystenning på grava kan gje trøyst, håp og ro for etterlatne. Foto: Jarle Hagen/Den norske kirke

I Den norske kirke markeres allehelgen over hele landet. I ulike minnemarkeringer samles mennesker i takk til Gud for livet som har vært og i fellesskap i sorgen og i savnet. 

Allehelgen markeres 6. og 7. november 2021.

Noen markerer dagen med minnegudstjeneste, andre holder kirkerommet åpent, legger til rette for samtale og for lystenning – det finnes mange ulike måter å markere dagen på. Se hva som skjer i kirken nær deg på skjerikirken.no.

Slik markeres allehelgen

Den helgen allehelgen faller på holder mange kirker åpent for å være et sted for å sørge, savne, håpe, le, fortvile, være sinte og alt som hører med når vi minnes våre kjære som har gått bort.

I mange kirker holdes det en minnegudstjeneste på allehelgensdag. Navnene på menighetens døde det siste året leses opp. Vi takker Gud for livet og fellesskapet og vi ber om hjelp i sorgen og savnet etter våre kjære. Det finnes også mange andre måter å markere allehelgen. Se hva som skjer i kirken nær deg.

Hvorfor markeres allehelgen i Den norske kirke?

Minnemarkeringer for de døde er blant de eldste kristne skikkene. Tidligere var det martyrene, de som ble drept for sin kristentro, som ble minnet. Senere oppsto behovet for en minnedag for alle de navnløse kristne som døde. Dette ble allehelgensdag. Les mer om historien om dagen på knappen under eller hos Bibelselskapet.

I dag samles mennesker i kirker i hele landet for å minnes de døde. Mennesker samles i takk til Gud for alt som har vært av liv og fellesskap med dem som vi har mistet. Vi ber også om Guds hjelp i sorgen og savnet etter våre kjære.

Mer om historien om allehelgen i Den norske kirke

Mange helgener har sin egen minnedag; i Den norske kirke feirer vi noen slike, for eksempel Olav den hellige på olsokdagen. I tillegg til dem som ble minnet med sin egen dag, oppsto behovet for en egen minnedag for alle de navnløse kristne som gjennom sitt liv og/eller sin død hadde vist seg som forbilder. Fra slutten av 700-tallet ble denne dagen satt til 1. november og kalles allehelgensdag.

Også i de lutherske kirkene minnes vi helgenene, selv om det ikke har en så fremstående plass som i f.eks. den romersk-katolske kirke. I Den augsburgske bekjennelse står det i artikkel 21: «Om helgendyrkelsen lærer de at man kan minnes de hellige, for at vi skal etterligne deres tro og gode gjerninger, enhver etter sitt kall.» 

Allehelgensdag fortsatte derfor å være en stor festdag etter reformasjonen. Fra 1770 ble den lagt til første søndagen i november. Fremdeles er den en feiring av helgenene, og den liturgiske fargen er hvit, som er festfargen. Den skal markere det kristne håpet om oppstandelsen.

En viktig minnedag for alle døde

I forbindelse med feiringen av helgenene, ble det etter hvert behov for å minnes alle kristne som er døde. I den romersk-katolske og noen andre kirker er denne markeringen lagt til 2. november, altså dagen etter allehelgensdag.

I Den norske kirke har den minnedagen mer og mer flytt sammen med Allehelgensdag. Derfor er denne dagen for mange en viktig minnedag, der de minnes sine kjære. De siste tiårene er det blitt stadig mer vanlig å tenne lys på gravene, og fleste kirker har en form for minnemarkering, enten i forbindelse med hovedgudstjenesten eller som en egen minnegudstjeneste eller annet arrangement. 

Sammen blir disse to tradisjonene en markering av at kirkens fellesskap består både av de som lever i dag og de som er døde i det kristne håpet om evig liv. Det markeres blant annet når det kirken lovpriser Gud i nattverdliturgien med ordene: «din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig jubel».

Hva med Halloween?

Kvelden før allehelgensdag har også vært en viktig dag i folketroen. På engelsk heter allehelgensaften «All hallow’s Eve», forkortet til «Halloween». I irsk keltisk tradisjon trodde man at på denne kvelden var skillet mellom vår verden og de døde svakere enn ellers, slik at de dødes sjeler kunne merkes.

Fra rundt tusenårsskiftet er Halloween også blitt en folkelig, men kommersielt preget feiring i vårt land – mye etter amerikansk forbilde. Mange menigheter har også tatt opp tradisjonen og lager arrangementer for barn og ungdom.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"