Maria budskapsdag har også navnet Marimesse og har vært feiret siden rundt år 350. Teksten er fortellingen om engelen Gabriel som kommer til den unge jenta fra Nasaret og sier at hun skal føde Guds sønn (Luk 1,26-56). Disse bibelversene har navnet Marias lovsang – på latin Magnificat. «Min sjel opphøyer Herren!». Teksten er en av Bibelens vakreste sanger. Her står Maria med den jødiske tradisjon i ryggen, på terskelen mellom Det gamle og Det nye testamentet.
Gjennom århundrene har Marias lovsang vært gjenstand for mange ulike kunstneriske tolkninger. Komponister og kunstnere blir fremdeles inspirert av denne poetiske teksten. Denne søndagen vil Østenstad Sangeri fremføre Magnificat av den engelske komponisten T. Noble, samt Mariamusikk av de norske komponistene Iver Kleive og Trond Kverno. Kor og menighet vil også sammen fremføre «Takk Gud, for Mor Maria», en salme skrevet av vår egen sogneprest Astrid Sætrang Morvik.
Primstavmerket for marimesse er en lilje (eller en krone). Både fargen og formen på blomsten er sterke symboler; den traktformede kritthvite blomsten er symbol for jomfruelighet og renhet. Symbolet finnes i de gamle legendene og er blitt Marias kjennetegn: Den vokste opp i fotsporene hennes da hun gikk til Betlehem, og da hun flyktet fra Herodes gjennom tornekrattet med barnet på armen.
Som Gudeføderske, slik det heter i kirkens bekjennelse, er Maria kirkens mor, håpets og smertens mor. Hun er et forbilde for alle de troende. Engelen hilste henne med: «Frykt ikke!». Maria grep til sangen som redskap for å bekjempe sin egen frykt. Det har mennesker gjort i alle tider. Sang er livsmestring, sang er håp, for livets skyld. Vi synger med Maria: «Hun kjenner frelsens gåte: en glede full av sår. Takk Gud, for Mor Maria som bar på frelsen vår!»
Kilder:
«En kurv til min datter» av Kristin Solli Schøien, Avenir Forlag 2003.
«Takk Gud, for mor Maria» - en salme av Astrid Sætrang Morvik.