Åros kirke - den lille kirken med de store høydepunktene
Dette er mitt aller første «reisebrev». Planen er å besøke alle kirkene som snart blir nye Asker. Med freidig mot og bibelverset om at de første skal bli de siste inni hodet, begynner jeg bakerst i alfabetet og tar en tur til Åros.Det er desember og første snøfall har kommet. Jeg veit at veien ned mot Åros er langt mer idyllisk om sommeren der den snor seg nedover langs elva. Denne dagen er mer grå og kald og det er vinter i høyeste grad. Mens jeg sitter der og tenker og lengter etter en kopp med kaffe sånn på morran lurer jeg på hvem de er, de som holder til i og rundt kirken i Åros. Det er dette jeg skal finne ut litt mer om av Peter Andreas Holby som er sokneprest i Åros.
Til mitt hell er nærmeste nabo til kirken en kafe og siden jeg er litt tidlig ute går jeg inn på Dampen for en pit stop. Hyggelig stemning og hyggelig personale! Kan anbefales! Etter hvert kommer Peter og vi går opp til kirken som ligger på en liten høyde.
PREST PÅ MOTORSYKKEL
Peter har kontor på kirkekontoret i Spikkestad og bruker 15-20 minutter til kirken med bil. Om sommeren finner du han gjerne bak rattet på en Mercedes kabriolet og han lufter også motorsykkelen sin når det er vær for det. Peter og fotografen Bente har for øvrig en fortid sammen i barne- og ungdomsåra og derfor ble det også tid til en reise langs Memory Lane. De husker tilbake til Røa i Oslo på 70-tallet, der Peter og Bentes bror mekket på motorsyklene sine og det skal ha vært en fin tid.
HVORDAN DET ER Å VÆRE PREST I ÅROS?
Peter ble sokneprest i Hurum i 2006, men da det ble mulig å rokkere innenfor prostiet ble det en spennende utfordring å overta i Åros. Peter forteller om et rikt religiøst liv i Åros med flere menigheter og et godt økumenisk samarbeid på lokalt plan. Det er de samme folka som går i kirken her som går på Salem, blant annet.
LANGKIRKE I DRAGESTIL FRA 1903.
Menigheten er kjempeglad i kirken sin. Peter omtaler den som soknets hjerte og innsats for og bidrag til å bevare kirken ønskes alltid velkommen.
Kirken er tegnet av en kjekkas som het Alfred Christian Dahl som studerte faget sitt både i innland og utland. Han tegna også Filtvet kirke og gøy for meg; Bingen kapell i mine hjemtrakter. Da Filtvet kirke ble reist i i 1894 tror Peter at Åros-folket må ha blir inspirert. De ville jo også ha eget kapell! Den gang var det langt til Røyken kirke. Kirken er bygget med dugnadsånd, tømmeret er hogd lokal og laftet.
Trist er det et dragehodene inne i kirka er fjernet fordi folk den gang trodde de representerte onde ånder og dragehodene med løvehode og vinger ble sagd ned og dessverre ikke tatt vare på. Ellers er kirken slik den var da den ble bygd. Altertavla, er et glassvindu som forestiller en pelikan og den symboliserer de fem sårene som ble påført Jesus og Guds kjærlighet.
Åros kirke er den lille kirken med de store høydepunktene. Her feires det Olsok med konsert med kjente navn, de har en lysmesse i desember hvor kirken er fylt til randen og påskesamling. Vi skjønner at Peter syns det er fint for han forteller med entusiasme om kirka og folka som hører til her.
Til sist spør jeg Peter om hvilken historie han kan tenke seg å fortelle fra Åros kirke. Han sier at da vil han gjerne fortelle om en begravelse han hadde for litt siden. Det var en gammel dame på 97-98 år som hadde gått bort.
Det var fasinerende. Hun var født rett etter 1. verdenskrig. Alle de store øyeblikkene i livet som fødsel, dåp, konfirmasjon og vielse, hvor hun gifta seg med en gutt fra nabogården, hadde Åros kirke som arena. Og nå begravelse, som også ble markert her i denne lille kirken hvor det er så kort vei mellom døpefonten, alteret og der hvor båren pleier å stå. Kirken var fullstappa. Alle disse begivenhetene er så nært hverandre her i Åros kirke. Tross kort avstand var det nesten 100 års spenn mellom den første begivenheten og til denne siste og avsluttende knyttet til denne gamle damen. Det var så lett å finne orda, både i minneordet og i prekenen. Mange gode knagger og det ble en veldig fri preken som kunne knyttes så fint til minneordene. Her var det mye historie og kirkehistorie som med enkelhet kunne lage den røde tråden.
Jeg takker for at jeg fikk lov å komme og vi deler en klem før jeg hutrer videre ut i den kalde dagen. Turen går snart til neste kirke og fortsettelse følger…