Dåp

Når et barn kommer til verden så forandrer det oss, det forandrer hele livet vårt fordi det plutselig finnes noen som betyr så mye mer enn oss selv.

Dåpsdagen er en markering og en feiring av et nytt liv, men det er også noe mer enn det. Det er en stor dag for en familie, der barnet er omringet av alle sine viktigste støttespillere i livet. Det er disse menneskene som skal tørre å dele sin undring, tro og deres syn på livet. Ved å døpe et barn så knytter man familie og venner sammen på en helt spesiell måte, det er denne gruppen som skal lytte til barnets store spørsmål om livet og verden.

Dåp er ett av kirkens to sakramenter, det er en hellig handling som kirken utfører på oppdrag fra Jesus. Selv døpte ikke Jesus, men han oppfordret mennesker som han møtte til å følge han. Jesus ga etterfølgerne sine et oppdrag med å gi gaven av dåp videre til alle mennesker over hele verden. Dette ønsket om å knytte en familie som spredde seg over hele verden og ga et fellesskap for alle som tror på Jesus sitt budskap.

Fra generasjon til generasjon har foreldre båret barna sine fram til å dåpen. Dåpsdagen kan bety så mye for forskjellige mennesker, det kan handle om tryggheten for at ditt barn er i Guds hånd og et liv i troens felleskap, det kan handle om tradisjonene som foreldrene dine lærte deg selv opp i eller det kan handle om familie. I Bodø er det tradisjon å døpe i kirka, dette er en familietradisjon som mange setter pris på enten de er religiøse eller ikke.

Det å bli døpt er for alle og dåpen setter ingen aldersgrenser, den er inkluderende, den underviser om Guds gode vilje med menneskenes liv og den stiller oss ansikt til ansikt med tradisjonene som vi en gang ble båret til.

Tradisjoner er noe alle familier har, enten det handler om å spise grøt på lillejulaften eller det er å gå i bunad på nasjonaldagen vår så har vi alle dem. Tradisjonene ved å døpes, konfirmeres og gifte seg i kirka er noe som sitter langt inne i røttene hos familier i Bodø, den minner oss om at vi kanskje er del av noe større enn oss selv. Det trenger ikke nødvendigvis å være Gud, men det kan være noe så enkelt som at man får en sterkere følelse eller forståelse av tilhørighet. Noe så stort som at dette er en tradisjon som har gått i så mange generasjoner før oss selv og at en gang var det våre foreldre som hadde den samme følelsen av noe større enn dem selv.

Verden er et veldig stort sted og det finnes uendelig mange spørsmål vi skulle hatt svaret på, hvem lagde dette uendelige universet eller hvordan oppsto alt dette, og det er greit å undre, det er greit å være usikker for i kirka er det også rom for både tro, undring og usikkerhet. Dåpen er starten på noe større, det kan være starten på en ny begynnelse av en familie eller en fortsettelse på flere generasjoner av familiebånd. Konfirmasjonen og å gifte seg i kirka er en fortsettelsen på dåpen og det er dåpen som først knytter oss sammen i tro, håp og kjærlighet.

Sitat

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Johannesevangeliet, kapittel 3, vers 16

Artikkelsnarveger