Evangelieteksten for tredje søndag i fastetiden, finner vi hos evangelisten Lukas. Bildet vi har tatt i bruk her er antakelig fra det første århundret, det er ikke umulig at evangelisten Lukas selv malte det. "Maria Advocata" kalles ikonet, som henger i Santa Maria del Rosarioklosteret i Roma. Bildet her gir et lite utsnitt av ikonet, funnet etter et søk på nett i dag. Håper sterkt at jeg kan få sett orginalen en gang. Hittil nøyer jeg meg med ei bok om den kristne billedverdenen, "Vantro undring" av Navid Kermani.
Kan vi la oss inspirere av unge Maria? Dersom vi legger til grunn at hun faktisk fikk besøk av en engel, hvor redd kan vi ikke se for oss at hun ble? Hun var en ung kvinne. For meg som skriver dette og som har hatt kontakt med konfirmanter siden i høst, er det nærliggende å la meg inspirere. Sist samling som vi avvikla med vår konfirmantgruppe, spurte vi om noen hadde en sak de ville kjempe for. "Å kjempe for de homofiles rettigheter i alle sammenhenger jeg måtte befinne meg i", var et av svarene som kom. Det kreves mot å holde en sak viktig nok til at vi vil kjempe for den. Hva er verdt å kjempe for? Maria hadde ikke bedt om noe å kjempe for, så vidt vi vet. Hun fikk besøk, og oppgaven ble gitt henne. Vi må nesten regne med at hun ble fylt av usikkerhet og engstelse. Vi vet at hun måtte leve som flyktning etter at barnet var kommet. Engelen sa henne, "Frykt ikke!". Maria er et forbilde, hun må ha hatt mot. Lukas skriver at hun svarte engelen: "La det skje med meg som du har sagt." I tillit og tro tok hun imot. Hvilket budskap ville du fått om en engel besøkte deg i dag? Vi lever i ei særlig utfordrende tid. Om vi lytter til Guds stemme, hva vil beskjeden kunne være? "Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!" sa engelen. Etter denne samtalen bestemte trolig Maria seg.