Hva er skole-kirke-samarbeid?
- Skolen kan samarbeide med den lokale kirken.
- Elever kan komme på besøk i kirken, eller kirkens ansatte kan komme til skolen.
- Samarbeidet kan være om flere fag, som KRLE, musikk, kunst og håndverk eller samfunnsfag.
- Kunnskap om kristendommen og kirken skal fortelles på en objektiv måte. Det skal ikke være forkynnelse i formidlingen.
- Skolegudstjenester er forkynnende. Gudstjenestene er derfor ikke en del av undervisningen, og det skal være likeverdige alternativ til skolegudstjeneste som elevene kan delta på.
Grunnleggende verdier
Skolen og kirken har samarbeidet helt siden starten av det norske skoleverket. I starten var kirken premissleverandør, men etter hvert som skolen fikk en selvstendig rolle, har samarbeidet endret seg. I 2020 kom det en ny læreplan for skolen, kalt Fagfornyelsen. Om opplæringens verdigrunnlag sier læreplanen blant annet:
Elevene skal lære å kjenne de verdier og tradisjoner som bidrar til å samle mennesker i landet. Kristen og humanistisk arv er en viktig del av landets samlende kulturarv.
Kristendommen står sentralt i den historiske og kulturelle fortellingen om landet vårt. For å forstå både identiteten vår og vår posisjon i verden, trenger elevene innsikt i hvordan kirken gjennom historien har spilt en aktiv rolle som aktør i samfunnet. Når elevene møter kirkens ansatte og opplever kirkebyggene, kan de få en dypere forståelse av denne rollen.
Hva er KRLE-faget?
Den viktigste endringen i KRLE er at det ikke lenger organiseres med utgangspunkt i verdensreligionene. I stedet er det tematisk bygd opp, med vekt på at elevene skal utforske og forstå. Kompetansemålene i alle fag er redusert kraftig. Tanken er at det er viktigere at elevene får en grundig og bred religionsforståelse enn at alle elever har samme faktakunnskap om enkeltreligioner. I KRLE skal kristendomskunnskap fylle omtrent halvparten av undervisningstiden.
Dybdelæring og læring utenfor klasserommet
Selv om mye læring fortsatt skjer i klasserommet, åpner læreplanen for å bruke alternative læringsarenaer. Utenfor skolen kan elevene få praktiske og livsnære erfaringer som kan gi mer innsikt. Samtaler med mennesker i alle aldrer, og med ulik erfaring og bakgrunn, kan gi elevene nye perspektiver. I KRLE-faget kan for eksempel en ekskursjon til kirken være en slik alternativ læringsarena.
Møter med kirkebygg og kirkens ansatte kan også bidra til såkalt dybdelæring, et annet sentralt prinsipp i Fagfornyelsen. Udir definerer dybdelæring slik:
Dybdelæring defineres som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Formidling eller forkynnelse?
Et viktig prinsipp for skole-kirke-samarbeid er at kirkens bidrag skal være kunnskapsformidling, ikke forkynnelse. Religion skal presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk (mangfoldig) måte. Elevene skal få innblikk i religionen og i religiøse praksiser, men de skal være observatører. For eksempel skal de ikke oppfordres til å be Fadervår, men en av kirkens ansatte kan lese bønnen for dem og fortelle om den. Læreplanen er utgangspunktet for samarbeidet, og det er faglæreren som er ansvarlig for undervisningen i sitt fag.
Formalisere samarbeidet
Mange steder samarbeider skolen og kirken om enkeltbesøk. Kirken landet rundt har medarbeidere med høy kompetanse i pedagogikk, musikk og teologi og som er vante formidlere. KRLE, musikk, kunst og håndverk og samfunnsfag er mulige fag kirkens ansatte kan bidra til. Mange skoler og menigheter har god erfaring med å formalisere samarbeidet mer, og opplever at det gir forutsigbarhet og trygghet i samarbeidet.
Les mer om hvordan samarbeidet har foregått i Færder.