Faddere, som resten av familien og venner blir en viktig støttespiller i barnets liv, det er en stor oppgave man tar på seg. Faddere skal også være vitner om at barnet er døpt i Den norske kirka. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Faddere er også en stor den av barnets liv ved å dele deres egne syn på livet, tro og verdier. Faddere er også oppfordret til å hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å gå til nattverd.
Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere og høyst seks faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere, men det kan være familiemedlemmer eller venner. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.
Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets tros- og livsopplæring.