Mistet mamma
Smilet sitter et stykke inne, men det er likevel en voksen mildhet i blikket til Hawo. Som en blanding av sjenanse, og ikke minst opplevelser ingen unner et barn. For få år siden, hun husker det så godt, levde hun med mor og far, fem brødre og en søster. Et enkelt, men godt liv som nomader ute i det golde ørkenlandskapet i Puntland, Somalia. Det var før regnet sluttet å komme. Sesong etter sesong. Før geitene de livnærte seg av startet å dø, en etter en. Før de selv ble utmagret. Før Hawo så mistet mamma, og deretter storebroren sin. Han var bare skinn og bein, og da han ble syk maktet ikke kroppen mer.
Stagget døden
– Vi har ingenting. Men vi kom hit for at vi ikke skulle dø, sier Hawo med lav stemme. Og forteller om da de voksne bestemte at storfamilien måtte komme seg til Garowe, provinshovedstaden bare fire mil unna. Hit til flyktningleiren Jilab 3. Hvor nye klimaflyktninger strømmer til hver eneste dag. I 2010- 2012 ble Somalia rammet av den mest alvorlige tørken på 60 år og hungersnøden tok livet av nærmere 260.000 mennesker. Om massiv nødhjelp så langt har klart å stanse de massive dødstallene, er i følge FN 2.6 millioner somaliere i dag på flukt, hovedsaklig fra tørke, men også konflikt.
Livsnødvendig vann
Kirkens Nødhjelp sørger for rent vann her i leirene, som er helt avgjørende for å unngå vannbårne sykdommer som kolera – og for at folk i det hele tatt skal kunne overleve under de svært krevende forholdene. Og de daglige turene til en av vannpostene, er det Hawo som i all hovedsak står for. I tillegg til at hun lager mat, vasker klær, passer småsøsken holder rent i og utenfor det enkle teltet. Som om ikke det er nok, gjør hun mye av det samme også for tanten som bor i en annen flyktningleir bare 20 minutters gange unna.
Hjelpe andre
– Jeg vil være en flink jente. Jeg ønsker å hjelpe andre, og om jeg får jobb på et sykehus kan jeg hjelpe mange. Og kanskje gi baller til barna, så de har noe å leke med. Det har jeg lyst til, sier Hawo og legger veslevoksent til: Om den planen ikke går i oppfyllelse, og jeg ikke får gått så mye på skole, så vil jeg starte min egen lille butikk, der jeg kan tjene mine egne penger, og kjøpe meg et eget hus å bo i. De andre i familien min kan også bo der.