Inger Marie Berg – en kjent person i Rønvik
Jeg kommer fra Ålvik i Hardanger, men har bodd i Bodø 56 år. Ålvik er et industristed som ligner på f.eks. Glomfjord eller Røsvik.
Kan du fortelle litt om barndom og oppvekst?
Jeg vokste opp i en familie med tre brødre, med hjemmeværende mor og med far som jobba på fabrikken. Jeg hadde en veldig god barndom, gikk på folkeskole og tok etter hvert landsgymnas på Voss. Der bodde jeg på hybel slik som mange andre elever gjorde. Etter hvert dro jeg til lærerskolen i Bergen.
Mor har alltid gått i kirka, var med i alle slags sosiale lag, var beskjeden på egne vegne og kulturinteressert. Foreldrene mine var ofte vertskap for talere i Folkeakademiet. Det var veldig kjekt! Mor var særlig flink å lage oppsatser med blomster. Far dreide skåler i tre, og disse solgte de. Mor hadde nok en kunstnerisk åre. Hun gikk på kurs i akvarellmaling 76 år gammel. Mor og far levde et godt liv i lag. Far ble 92 år, og mor ble 96 år.
Hvordan hadde det seg at du kom til Bodø?
Jeg gifta meg med en nordlending, Edvin fra Neverdal i Meløy. Vi møttes i skolelaget i Bergen der han gikk på handelshøyskolen og jeg på lærerskolen. Vi flytta til Bodø der jeg starta med å jobbe som lærer til vi fikk barn, etter hvert tre gutter. Edvin jobba som lektor på Bodø gymnas. Jeg var heime hos guttene til jeg tok videreutdanning i forming og kristendom. Da guttene var store, begynte jeg å jobbe på Bodø bibliotek. Der var jeg i 22 år. Og jeg (Anna-Helene) må si at hun har gitt meg mange gode lesetips!
Dere har også hatt et år i Estland!
Edvin hadde kontakt med estiske orienteringsløpere. Så hadde vi en estisk utvekslingsstudent, Ave. Vi hadde en drøm om å komme til Estland. I 1996 / 97 reiste vi til Tarto, som er en studentby. Edvin fikk permisjon i ett år, studerte «Samfunn i omveltninger», og underviste gratis i engelsk ved et teologisk akademi. Det var en stor opplevelse og leve med menigheten der. Vi møtte familien til Ave og hadde mye kontakt med studentene, som Edvin underviste.
Vi har møtt deg i mange sammenhenger i Rønvik menighet og i Rønvik kirke. Kan du fortelle litt om oppgaver du har hatt?
Jeg har i flere år vært hatt ansvaret for Malerklubben. Så har jeg vært leder for bønnegruppa i 32 år. Vi har hatt ukentlige møter. Det har vært en stor glede å delta i dette fellesskapet over så mange år. Vi har hatt ulike bønneemner fra menigheten. Fra vi begynte ba vi om ny kirke, og den har vi nå hatt i mer enn 20 år. Vi har bedt for de ansatte i menigheten, bedt etter henvendelser fra folk i menigheten, ved ulykker og ved spesielle hendelser. I bønnekrukka i kirka legges anonyme bønner. Disse har vi bedt for. De ansatte har visst at vi har vært med å bære dem på denne måten.
I flere år var jeg med å lage «tirsdagsmiddager» for barn og voksne før noen skulle på ulike aktiviteter i menigheten. Nå har Koronaen satt en stopper for disse.
Vi nærmer oss slutten på samtalen, og spør om det er noe Inger Marie er særlig opptatt av nå.
Jeg ønsker å fylle dagene med noe som er meningsfylt. Det er lett å bekymre seg for barnebarna, for hva slags verden de skal vokse opp i. Jeg er også bekymret for at vanen med å gå til gudstjeneste skal blir borte. Jeg ser stort på verdien i fellesskapet, og kan undres på hvor lenge denne pandemien skal vare. Vi har ikke tid til Koronaen! Vi vil besøke barn og barnebarn. Samtidig må vi være takknemlige som får være friske!
Kirkespeilet takker Inger Marie for en god og trivelig samtale denne formiddagen. Vi ønsker deg Guds velsignelse for de oppgavene hun står i og for oppgaver, som venter.
Tekst: Anna-Helene Johnsen