Hjemme i kirka: Med snekring og bønn
Tekst: Kari Karstensen
Det blir ikke ordentlig søndag uten at de sitter i kirkebenken. Og de andre dagene i uka har Irene (84) og Torolv (88) Brennsund stilt opp for kirka med snekring og bønn, søndagsskole, kirkekaffe og pakking av menighetsblad. Og mye annet.
Deres engasjement for kirka er mye eldre enn 20-årsjubilanten Rønvik kirke. Det begynte allerede tidlig på 60-tallet, da ekteparet bygde hus i Amtmann Theisens vei. Like ved lå tyskerbrakka som ble brukt som bedehus – og Brennsund-paret var ett av flere unge ektepar som engasjerte seg for at brakka skulle bli ordentlig kirke. For selv om de gjerne gikk i Domkirka eller Bodin kirke, syntes de at den nye bydelen trengte sitt eget samlingssted.
Fra bygda til bydel
– Det var en naturlig sak å jobbe for å få til noe lokalt, forteller de to.
Huset de flyttet inn i for 54 år siden, lå nesten på landet. Men etter hvert grodde bydelen Rønvik fram. Og kirka med den.
Det ble kirkeforening, søndagsskole og dugnadsarbeid. Tyskerbrakka ble interimskirke, med leilighet på toppen og klubblokale i kjelleren. Torolvs ferdigheter som snekker kom godt med, og etter hvert ble kirka i Rønvikveien arbeidsplassen hans.
Men kirketjeneren telte aldri arbeidstimer. Han tok i tak når det trengtes. Og Irene stilte opp på dugnad, når hun hadde fri fra jobben som sykepleier.
Snekring og bønn
Da Rønvik kirke kom i 1997, var Torolv blitt pensjonist. Men når behovene dukket opp, tok han hammeren fatt igjen. For det trengtes hyller til salmebøkene, et noteskap til organisten og forskjellig annet.
– Det er fint å hjelpe til når de finner ut at de trenger noe, og å få det til å passe inn, sier Torolv.
Men det er ikke bare i det praktiske arbeidet han har stilt opp. Hver mandag kveld i over 30 år har han og Irene og en håndfull andre godt voksne rønvikboere møtt opp i kirka for å be.
– Da ber vi for kirka. Vi ber for de som vi vet om som er syke og som trenger forbønn. Og vi takker for alt som skjer i kirka, fra babysang, SFO, konfirmantene og de som bæres til dåp. Og for prestene, naturligvis, sier Irene.
Ny kirke
Nye Rønvik kirke var et svar på mange bønner da den ble bygd for 20 år siden.
– Kirka var så velkommen. Uten den hadde vi stagnert, mener Torolv.
Men ikke alle var umiddelbart begeistret. Noen syntes den nye kirka var for moderne, og ikke lignet nok på en kirke. Men Irene og Torolv ble glad i den nye kirka fra første dag. Derfor har de også problemer med å trekke fram hva de liker best med Rønvik kirke.
– Altertavla er veldig fin. Øynene blir gjerne trukket til den. Det er fine symboler, med treet som er Jesus og frukten på greiene. Korsveien er også fin. For mange er det en god understreking av Bibelens tekster. Og så er stolene gode å sitte på, sier Irene.
– Jeg er glad i hele kirka. Den glir godt inn i bybildet. Tomta er fin. Og inngangspartiet åpner opp og ønsker velkommen, mener Torolv.
Begge setter pris på den lyse og åpne stilen, og alle de praktiske funksjonene, som at det er romslig parkeringsplass ute og god plass til kirkekaffe i foajeen.
Trofaste
Selv om veldig mange av de som bor i Rønvik er glad i kirka, er det ikke alle som finner vegen dit like ofte.
– Jeg tror kanskje kirka betyr en del, også for mange av dem som ikke er her så ofte. Det fine kjellerlokalet gjør også at det kan være mange arrangementer for barn og familier, og der er det mange som deltar, sier Irene.
– Hvorfor er dere så aktive?
– Vi vil bringe videre det vi selv har fått. Å høre Guds ord er det viktigste, men kirka er også en fin plass for å være sammen med andre. Her møter vi venner, sier Irene og Torolv, som også deltar på eldretreffene annenhver onsdag. Irene er i tillegg i fast turnus som frivillig medhjelper under nattverden.
Det må være sykdom eller andre helt spesielle årsaker dersom du ikke finner ekteparet i kirkebenken på en søndag.
– Det er en slags dragning. Hvis vi ikke går i kirka søndag, er det en rar søndag, føler de begge to.
Samtidig liker de ikke alt ved utviklingen i Den norske kirke.
– Nei, vi er ikke enig i alt. Men å melde seg ut? Nei, det har vi vel ikke tenkt på. Vi hører til i kirka og skal være i kirka. Den er vårt hjem.
Tekst: Kari Karstensen
Foto: Arvid Larsen