Han skapte kirka
Han har tegnet boliger, sykehjem, forretningsgårder og bankbygg. Arkitekt Reidar Berg (77) ser på kirka som ethvert annet bygg, der hans jobb er å sette seg inn i brukernes behov og løse oppdraget innenfor fastsatte rammer. Samtidig er kirkebygg noe helt spesielt – som rom for det hellige, og fordi de betyr noe spesielt for folk gjennom mange generasjoner.
Det var Reidar Berg som skapte Rønvik kirke. Det lyse rommet som favner både det hverdagslige og det høytidelige. Tilsynelatende enkelt, men med lag på lag av innhold under den runde hvelvingen. For han er Gud til stede i rommet. Men ifølge den kristne arkitekten må man ikke være kristen for å tegne en kirke.
- Det er laget utrolig mange flotte kirker av folk som sier de ikke er kristne. Jobben er den samme som med ethvert annet bygg. Du må sette deg inn i behovene. Men du får et mye rikere språk når du kjenner bruken av symboler og kirkenes historie, mener Reidar Berg.
Budskapet i rommet
Kirka og kristendommen er en del av hans egen historie. Faren var prest og misjonær. Og Reidar Berg opplever at han som kirkearkitekt også har en rolle som forkynner.
- Ja, jeg må si det. Det skal være budskap i rommet. Kirkerommet er ikke et hvilket som helst rom, det er innviet til å være et hellig rom. Det skal tilrettelegges for viktige handlinger som dåp, konfirmasjon og begravelser. Sammenlignet med andre rom, har det en ekstra ikke-målbar dimensjon. Her møtes tradisjon, historie og gudsliv og her feirer menigheten gudstjeneste.
Fra børs til katedral
Reidar Berg har vært bodøværing siden 1967. Gjennom jobben i Arkitektstudio Bodø har han vært med på å prege lokalmiljøet med bygg med så ulike formål som Sentrum sykehjem og Hovdejordet omsorgsboliger, Nordlandsbankens bygg på Fauske og Rognan, Saltstraumen opplevelsessenter og Tverlandet kirke, som kom i 1983.
I 1989 vant Arkitektstudio Bodø idékonkurransen om ny kirke i Rønvik. Riktig nok med utgangspunkt i en annen tomt, så bygget måtte også bli annerledes enn de opprinnelige planene.
Treet og lyset
Selv om det er mange føringer, startet arkitekten med nokså blanke ark da han skulle skape kirka.
- Jeg begynner med å finne en idé for meg sjøl. Her tok jeg utgangspunkt i det å sitte under et tre, slik Jesus satt under et tre og lærte disiplene. Et tre er noe som reiser seg opp, breier seg ut og beskytter. Samtidig trenger lyset gjennom, forklarer Reidar Berg, mens han viser rundt i rommet.
Lyset er det viktigste av alt. Det er det som skaper formene. Det skifter med døgnet og årstidene. Selve kirkerommet er rundt. Et symbol på evigheten, på Gud. Korset ligger over og er i sentrum av rommet. Døpefonten er plassert midt i rommet. Som symbol på hva som er sentrum i det kristne livet.
Alteret er en del av rommet, og det er ikke noe skarp skille mellom menighet og prest. «Enhetens rom» er navnet arkitekten har gitt kirkerommet. (Les mer om kirkerommets symboler i egen sak.)
Internasjonalt og lokalt
Bygget er inspirert både av tusenårige kirketradisjoner, og av lokale materialer og byggeskikk. Det runde kirkerommet ligger nærmest den østkirkelige tradisjonen, mens sidealteret og korsvandringen er elementer vi gjerne kjenner fra romersk-katolske kirker.
Den varme okerfargen er derimot hentet fra tradisjonell nordnorsk byggeskikk, og de massive steinene som har blitt døpefonten og korssteinen utenfor kirka, kommer fra Gildeskål og Bodøsjøen. De er et resultat av Reidar og kona Marits utallige turer på jakt etter originalt kirkeinteriør. De symboliserer samvirket mellom det naturskapte og det menneskeskapte. Etter at naturens krefter har formet steinene gjennom millioner av år, er de bearbeidet av mennesker til å bli døpefont og tusenårs-kors.
Moderne stil
Ikke alle var fortrolige med den moderne og annerledes formen på den nye kirka.
- Jeg kjenner argumentene med at dette ikke ligner på en kirke. Da tenker folk gjerne at en kirke skal se ut som de hvite trekirkene som det ble bygget hundrevis av fra slutten av 1800-tallet, sier Reidar Berg.
Nå er det ikke noe nytt at arkitekter anklages for å ha en sær og streng smak. For tjue år siden var heller ikke minimalistiske løsninger spesielt populære blant folk flest.
- Vi skal ha stor respekt for folks meninger, og som arkitekt kan jeg ikke overkjøre folk. Det vi gjør må ha en forklaring og en begrunnelse.
Takknemlig
Reidar Berg føler at menigheten etter hvert har vent seg til kirka og blitt glad i den, og at folk opplever den lune, varme og trygge atmosfæren han ønsket å skape. Tanken på at Rønvik kirke vil prege landskapet og mennesker i mange generasjoner, gjør ham ydmyk.
- Jeg er fantastisk takknemlig for at jeg fikk tegne denne kirka og blir veldig glad når folk trives og bruker den på en god måte, sier Reidar Berg.
Rønvik kirke ruver ikke i landskapet, og har ikke høye tårn eller andre prangende elementer. Bygget er lavmælt og lytter til omgivelsene, samtidig som det er tydelig i uttrykket. Akkurat som arkitekten.
Tekst: Kari Karstensen
Foto: Arvid Larsen
Bildetekst til hovedbilde:
Arkitekt Reidar Berg føler at Rønvik kirke ble det lune, varme rommet han ønsket å skape, og er glad når han hører at brukerne av kirka opplever det på samme måte.
Bildetekst til støttebilde – utebilde med korset
Steinen fra Bodøsjøen har fått sitt korsmerke kopiert fra Erling Skjalgson-korset på Sola. Arkitekt Reidar Berg kopiert korset til steinen. Steinkorsene på Vestlandet markerer en tusenårig kristen tradisjon i Norge.