Samler ideer fra bakerste benk
Intervju: Gro Bergrabb
Anna Helene Johnsen har vært redaktør for Kirkespeilet siden 2005. Det er med andre ord på tide å ta en prat med henne for å få høre litt om hvordan det har vært å arbeide med menighetsbladet i så mange år og hvor hun henter ideene og inspirasjonen fra.
Først av alt, Anna Helene, hvordan kom du inn i dette arbeidet?
Jeg hadde vært i menighetsrådet i to perioder i 2005. Det var en veldig spennende tid med ny kirke, ny kirkekunst og nye medarbeidere. Jeg tok ikke gjenvalg til rådet, men sa at jeg kunne prøve å gjøre en jobb med Kirkespeilet.
Hvor kommer stoffet fra?
Rammene våre er kalenderåret, kirkeåret, noe som skjer i nærmiljøet i de to menighetene og i kirka. Det popper opp og vi mangler sjelden stoff. Vi har også kontakt med folk utenom menigheten som kan bidra med andakt eller et tema knyttet til noe som er aktuelt. Et eksempel på interessant stoff kan være intervju med frivillige som har stått i menighetsarbeidet i mange år. I ettertid ser vi at dette også er viktig dokumentasjon. Odd Grønmo og kollega Kåre Lunde fortalte for eksempel om ideen til å starte opp lærerutdanning i Bodø på 50 – tallet da det var stor lærermangel (nr 1 -2011). Skulle jeg være helt tom for ideer, som jeg kan være i en startfase, setter jeg meg bakerst i kirka, ser meg rundt og lurer på hvem jeg kan snakke med. Hva kan for eksempel dåpsfamiliene være interessert i? Jeg finner ideer i stillheten, i møte med folk i gudstjenesten og i hverdagen og ikke minst i samarbeid med staben og deres ønsker og innspill.
Hvordan er arbeidsprosessen fram mot et ferdig produkt?
Vi starter med å lage en plan, en idémyldring i staben og kontakter de vi ønsker å involvere gjennom ulike innlegg eller intervju. Etter 3-4 uker er stoffet klart og vi lager en sideplan til trykkeriet Så ønsker vi forskjellig dekor tilpasset tidspunktet bladet kommer ut: Høstfarger, lilla i adventstida, rødt og gull til jul og så videre. Jeg har erfart at det ikke er lurt å ha for detaljerte ønsker. Vår dyktige grafiske designer, Liv på Forretningstrykk, gjør et profesjonelt arbeid med dette. Etter korrektur sendes bladet til trykking når alt er ok. Noen dager senere leveres 6500 rykende ferske menighetsblad. Diakon Vigdis gir beskjed til alle ni frivillige som pakker bladene, og til de førti medarbeiderne som går rundt og legger bladene i postkassene i Kjerringøy og Rønvik.
Er det noen sider av arbeidet du liker særlig godt?
Jeg liker godt å skrive! Og så er jeg interessert i hva folk tenker om forskjellige saker og ting. Kanskje vet vi ikke helt hva de ansatte i kirka holder på med. Et eksempel er Hilde Fylling, sokneprest i Kjerringøy, som ble nasjonalt verneombud for prester i 2019. Da laget jeg et intervju med henne som vi kalte: «Hilde passer på prestene» (nr 2- 2022). Eller Tor Solheim, som er kirketjener, hva gjør han egentlig «til hverdags»?
Vi ønsker at Kirkespeilet skal være litt for alle som leser bladet, en velkomst til å være med på noe som foregår, til å ta kontakt, til inspirasjon og informasjon. Staben skal ha all ære for at de kom med ideen til «Midtsidene» der det meste av informasjon er å finne. Disse sidene blir godt tatt imot og gir god oversikt over det som skjer på de ulike områdene.
Er det noen som ikke ønsker Kirkespeilet i sin postkasse?
I løpet av de 18 årene jeg har vært redaktør, har vi med 4 utgaver pr år delt ut 468.000 blader. I denne tiden har det kommet henvendelser fra to personer som ikke ønsker bladet. Vi vil selvfølgelig respektere det. Om det står “ønsker ikke uadressert reklame”, legger vi bladet i postkassen. Vi har i all hovedsak ikke reklame. Men om postkassen er merket: “Ønsker ikke uadressert post”, vil vi ikke legge bladet i postkassen.
Har du møtt på noen særlige utfordringer?
Det må være at ytterdøra stengt i de nye boligblokkene. Vi prøver da å finne folk i blokka til å dele ut. Bortsett fra det, er det alltid en utfordring, en «skapelse» å lage et nytt nummer. Vi starter uten helt å vite hvor vi ender opp. Det er det som gjør dette arbeidet skikkelig spennende!