TAKK FOR INNHOLDSRIKE ÅR
Av Svein Malmbekk i Kirkespeilet 3/2020.
Den 29. november blir jeg pensjonist. Det er gått 40 år siden jeg ble ordinert i Bodø domkirke, og 22 år siden jeg ble innsatt som sokneprest i Rønvik. Sølvi, som ble pensjonist i 2019, hadde vært kateket i 26 år. Til sammen har vi arbeidet 48 år i Rønvik menighet. Jeg har mye å takke for som har fått være prest i Rønvik i akkurat denne tiden.
Rønvik kirke.
En viktig oppgave har vært å fullføre byggingen og utsmykkingen av Rønvik kirke. Jeg har fått samarbeide med arkitekt og noen av Norges fremste kunstnere, og med engasjerte folk i Rønvik menighet. Jeg er blitt glad i kirken vår. Den er funksjonell med rom for ulike aktiviteter. Kirkerommet er åpent og inkluderende. Samtidig forkynner det et viktig budskap: Alterbildet «livsens tre» hjelper oss å tolke lidelse og død i lyset fra oppstandelsen. Det gir håp. Og døpefonten midt i rommet forkynner nåde og tilhørighet. Gud tar imot oss som den vi er. Vi får hvile i noe som er større enn oss selv.
Jeg har også et nært forhold til Kjerringøy kirke. Der har jeg mine røtter. Der ble jeg døpt. Dit søkte slekten fra Brennsundvik til gudstjeneste. Det var en stor opplevelse for meg å få være med på innvielsen av minnesteinen utenfor kirken for dem som omkom på havet. Min morfar var en av dem.
Gode medarbeidere.
Det har vært et privilegium å få arbeide i en stab med flinke folk. Det er fint å tenke på gode ting som vi har fått til sammen. Babysang, lys-våken, dagtilbud for eldre, tirsdagsmiddag for barnefamilier og ungdomsprosjekt, for å nevne noe. Engasjerte frivillige gjør en stor innsats. Mange trofaste eldre er døde i løpet av disse årene. Jeg ser for meg en rekke med ansikter, og kjenner på en dyp
takknemlighet.
Med staben på tur. F.v. Sadra Persson, Heidi Vollen, Kristin Jensen, Vigdis Larsen, Tor Solheim, Torkel Irgens, Monica Nilsen. Foto: Svein Malmbekk
Takk for tilliten.
Kirken er først og fremst mennesker. Barn, unge, voksne og eldre som møtes til gudstjenester og ulike samlinger. Som prest er jeg blitt kjent med mange både i glede og sorg. Vi har delt viktige opplevelser. Mange har vist meg stor tillit. Det vil jeg gjerne takke for. Særlig møter i forbindelse med ulykker og brå død har knyttet bånd som alltid vil være der. Jeg er blitt glad i mange i Rønvik og Kjerringøy menighet!
Gudstjenesten.
Jeg er glad i gudstjenesten. Liturgi, sakramenter og salmesang bærer min tro. Kirkeårets vekslinger møter meg med stadig nye bibeltekster og tema. I disse årene har vi arbeidet med å gi rom for barna i kirken. For tjue år siden var det ikke vanlig at barn deltok i nattverden. Nå er det blitt naturlig. Barna har gått foran og åpnet veien til nattverdbordet for mange voksne. Da Rønvik kirke feiret tiårsjubileum, inviterte vi tiåringene til å overnatte i kirken. Om lag seksti barn deltok. Det var et utrolig syn å se barna sove i sine soveposer ved alteret og rundt døpefonten. «I skyggen av dine vinger Gud, søker menneskebarna ly,» står det i Salme 36. Det var et sterkt bilde på nettopp det! En annen opplevelse som jeg ikke glemmer er «gammeldans-messen» vi feiret sammen med Trekkspillklubben og Folkedanslaget. Kirkeorgelet var byttet ut med Trekkspillklubben, og voksne i bunader danset til leddene i gudstjenesten. Nye folk beriket gudstjenesten med det de var flinke til. Det gjorde sterkt inntrykk.
Konfirmasjonsgudstjeneste. Foto: Thomas Jentoft
Nordnorsk identitet.
Da jeg gikk på gymnaset utfordret biskop Weider meg til å studere teologi. Det var prestemangel her nord. Jeg har hatt hele min prestetid i nord. I Lenvik i Troms, i Gildeskål og her i Bodø. Jeg har vært opptatt av at kirken her nord trenger en tydeligere nordnorsk identitet. Folk må kunne kjenne igjen sitt språk og sin kultur i kirken for å oppleve den som sin. Møtet med samisk kirkeliv har gjort meg oppmerksom på hvor sterk fornorskningen har vært her nord. For noen år siden ga vi ut boken «Noen salmer fra nord.» Der finnes mange folketoner og sanger fra nord som fortjener å bli brukt i menighetene. Samtidig hører vi til i den verdensvide kirke. Vi trenger kontakten med misjon og vi trenger impulsene fra andre kirker. De store utfordringene i vår tid, -miljøkrise, urettferdig verdenshandel og migrasjon -, viser tydelig hvordan verden henger sammen. Vi er i samme båt. Sammen har vi ansvar for hverandre og for skaperverket.
Livet som pensjonist.
Jeg har ingen store planer for pensjonist-livet. Vi er glade i å være på hytta på Kjerringøy. Jeg er glad i å fiske og gå på tur. Vi håper å få mer tid til å besøke barn og barnebarn i Oslo. Jeg glad i å lese, både skjønnlitteratur og teologi. Interessen for faget er fortsatt sterk. Selv om jeg nå slutter som prest, skal vi ikke flytte. Fortsatt skal vi bo og høre til her i Rønvik menighet. Fortsatt skal vi gå til gudstjeneste i Rønvik kirke og være en del av fellesskapet.
