En fullsatt Mjøndalen kirke, tonesatt av lokale kor og Herman Wildenveys lyrikk, ble en vakker ramme rundt den såkalte stabelavløpningen av de nye nersetterbåtene og kirkeskipet i Mjøndalen kirke.
En stabelavløpning er når et nybygd skip glir fra beddingen det er bygd på og ut i vannet, høyst symbolsk for den nye lysbåten og kirkeskipet som nå er sjøsatt til bruk i Mjøndalen kirke. En halv nersetterbåt, delt på langs, er også en del av prosjektet og henger i kirkens inngangsparti.
Prosjektet er blitt til gjennom solid dugnad – og en søknad til biskopen som er den som godkjenner endringer i kirkerommet. Det er derfor ikke tilfeldig at avdukingen skjedde i forbindelse med biskopens offisielle visitas til Mjøndalen og Nedre Eiker 21.-26. januar.
– En gave til befolkningen
Den nye lysbåten er en miniutgave av en nersetterbåt som ble brukt som arbeidsbåt på Drammenselva for å fløte tømmer.
– Nersetterbåten er en kulturbærer for hele bygda og er et uttrykk for den jobben mange gjorde på elva i flere århundrer, sier Einar Olsen som har ledet utsmykningskomiteen. Frem til 2022 jobbet han i 25 år som havnedirektør i Drammen, og kjenner godt til tradisjonen med fløtingen som startet langt oppe i dalføret og fant veien ut i Europa.
– En båt har også et liv. Den ferdes på havet i all slags vær og er på den måten et symbol på menneskelivet. At det nettopp er en nersetterbåt som nå skal brukes som lysbåt, passer derfor godt. Det er en gave til hele Mjøndalens befolkning, et stykke kunst som kan brukes både i glede og sorg, sier Olsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En nersetterbåt, delt på langs, pryder inngangspartiet i Mjøndalen kirke.
En populær trend
Lystenning har de siste tiårene blitt en viktig del av folks tro og bønn. Den har fått sin naturlige plass i gudstjenesten, men også som et viktig uttrykk i sorg og katastrofer. I Mjøndalen har det blitt så populært at den eksisterende lysgloben ikke er nok når det åpnes for lystenning.
– Lysbåten blir dessuten lavere enn lysgloben, slik at den også vil passe for barn, sier Olsen.
Lysbåten er nesten to meter lang og en halv meter bred, og vil stå på et stativ laget av fire tømmerfløterhaker. Den passer også godt inn i det øvrige interiøret i kirken.
– Alterbildet heter Strømmer av levende vann, gulvløperen er blå, og på kirketomten er det nylig anlagt et vannspeil. Rett ved tomten renner Veiabekken, og det var Drammenselva som i sin tid skapte arbeidsplasser og befolkningsvekts i Mjøndalen, sier Olsen.
Til nye generasjoner
Geir Rørvik fra Nøtterøy er båtbyggeren som fikk oppdraget med å bygge lysbåten. Rørvik har også vært med å bygge en nersetterbåt i original størrelse til museet Temte gård like over elva.
Nersetterbåten er en klinkbygget båt som gjør den rask, stabil og lett å manøvrere, og som også ble brukt av vikingene. Den nordiske klinkbåttradisjonen ble i 2021 tatt opp på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.
– Det er en glede å formidle historien, ikke minst til nye generasjoner. Båtene er bygget med en kortreist, fornybar ressurs, altså tre, noe som vekker interesse hos barn og unge som er opptatt av miljø, sier Rørvik.
Han er takknemlig for oppdraget og er glad for at kirken er med å formidle tradisjonen videre.
– For å si det slik, hadde det ikke vært for båtene, hadde heller ikke kristendommen kommet til Norge, smiler Rørvik som hele livet har latt seg fascinere av båtene og havet.
– Havet er porten ut til verden.
I samme båt
I tillegg til lysbåten har Mjøndalen kirke også fått et nytt kirkeskip. Kirkeskip finnes i mange kirker og er blant annet et gammelt symbol for menigheten og kirken som hjelper menneskene på reisen over livets hav.
Kirkeskipet er gitt i gave og håndlagd av Jan Dammyr. Skipet heter Royal Louis, og det opprinnelige skipet ble tatt i bruk av den kongelige franske marine i 1780. Dammyr brukte tre år på arbeidet hvor alle delene er limt og kappet sammen, og alt tauverk er knyttet for hånd.
– Hvordan er det å se skipet på plass i kirken?
– Veldig moro! Jeg er jo litt kry av det. Så viser den så fint at vi alle er i samme båt, sier Dammyr.
Under bispevisitasen besøkte biskopen flere kirkelige tilbud og akiviteter, møtte ansatte, lokale politikere og kirkens lokale samarbeidspartnere, for eksempel innen helse og skole.
Visitasuken ble avsluttet med biskopens visitasforedrag som er en oppsummering av uken og noen utfordringer til menighetene videre. Les foredraget her (lenke).