Av Raymond Pettersen
Hovda gav i 2019 ut boken «Jeg lever ikke lenger selv», hvor hun forteller om sin skjellsettende erfaring av å miste den kristne troen etter å ha tatt et oppgjør med det hun opplevde som en kvelende tro, til å finne troen igjen i en annen form. I samtale med daglig leder i Egersund menighet, Elin Wood, fikk vi innblikk i noen av hennes erfaringer og tanker rundt denne prosessen, og deretter fikk vi høre sanger fra hennes album «Y Believe» som kretser rundt de samme tema. Med seg på scenen hadde hun Magnus Fjelde, som trakterte tangenter og elektronikk på en mesterlig måte slik at opplevelsen på samme tid fikk et avslappende og engasjerende aspekt. Hovda er tidligere blitt sammenlignet med artister som Susanne Sundfør og Joni Mitchell, mens hennes vokal for min del gav assosiasjoner til både svenske Lisa Ekdahl og Lise Karlsnes fra Briskeby, og musikken minnet meg om så forskjellige retninger som jazz, pop og industrial metal.
I løpet av konserten spilte Hovda sin versjon av Åge Aleksandersen sin «Levva livet». Jeg har aldri vært noen stor fan av Aleksandersen, men denne akustiske, melodiøse og skjøre versjonen gav gjenklang i kirkens rammer. At Hovda før sangen forsiktig beklaget seg over at hun skulle til å banne i kirken, tenkte jeg ikke noe særlig over – for om ikke atomkrig er lik djevelen (jævlig), da er ingenting det.
Hovda sine ord kretset flere ganger rundt budskapet om at vi alle er gode nok slik som vi er, og at vi ikke trenger å være noe annet. Vi trenger ikke å utslette oss selv for å være en perfekt kristen, og vi trenger ikke føle oss tvunget til å bringe frelse til hele verden. I en tid hvor vi til stadighet fores med budskap om å bli penere, større, rikere og sterkere er hennes budskap om at du er skapt slik du er fordi Gud ønsket deg nettopp slik, et unikum som ikke kan gjentas for ofte. Her ville hun funnet en sjelevenn i sosialmedisineren Per Fuggeli, som i sin tid uttalte «Du trenger ikke være perfekt. Vær heller en utmerket utgave av deg selv».
Mykhet mot fasthet, tilhørighet og samhold mot ensomhet og sårbarhet, tro og tvil mot dogmer og fanatisme, glede og smil mot sorg og alvor. Hovda ønsker å fremheve det gode i troens liv og å vise oss at det er mulig å være på søken samtidig som man står fast på en grunnpilar. Konserten kunne fint hatt et større publikum, og kanskje det blir en ny anledning på et senere tidspunkt.