«Liksom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet,
så finne det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre» står det i Salomos ordspråk.
Når vi finner vårt hjerte igjen hos andre, kjennes det som å være ei grein, eller som en del av et stort legeme. Noe felles, større enn oss selv. Å væra gjenkjent, akseptert, involvert, tilknytta og likeverdig, gir god mening. Vi er skapt for å væra ei grein! Som Blix skriver i sin salme fra 1875:
«Du til di grein meg sette alt i min fyrste vår,
med livsens dogg meg vætte, gav sol og signa år.
Du vil òg vokster gi, alt til min siste slutt:
la meg i deg få leve, i deg få anda ut!»
Hva skjer med mennesker som med voldsomme krefter og påtrykk, skilles fra treet? Er det slik traumer erfares? Erfaring av å være ei fjernet, vissen grein? Menneske alarmeres i sin ærlige smerte. Ett alarmert menneske, er ikke nødvendigvis klar for å gi eller motta omsorg. Det som heler er tålmodighet, likeverd, alminnelig godhet og imøtekommende kjærlighet. Bli gjenkjent, og gjenkjenne seg selv, som en viktig del. I hjertevarmende relasjoner, kan tilhørighet på ny gjenkjennes. Det blir mulig å podes tilbake som grein.
Å vise sin sårbarhet er en ordlaus bønn, «skad meg ikke». I noen felleskap er sårbarhet vanskelig, eller umulig å vise. Der kan sårbarhet oppleves som fremmed, uønsket eller truende, ulikt og feil. Det kan fremkalle utstøtelse, misbruk og forrakt. Slike fellesskap greier ikke å se, verne eller speile sårbarhet trygt. Greiner blir forsøkt kuttet av. Høyst menneskelig, men ikke Kristus lik. Jesus går stadig ved siden av fremmede, utstøtte og sårbare, og viser oss noe vesentlig; sannhet og nåde kommer med ham.
I felleskap hvor det er mulig å være sårbar, skjer helning på ny og på ny. Det gode gjenopprettes. Kjærlighet krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Det er nådeprinsippet som gjelder, ikke loven, og regnskap over fortjent/ikke fortjent. En flik av himmel på jord, kommer til syne i gjenopprettelsen.
Du til di grein meg sette alt i min fyste vår. Fra fødselen av, er vi allerede en gren!