Av Per Arne Sandvold
Verre er det når livets omstendigheter virker så overveldende at det er vanskelig å se veien videre. Da kan høstmørket understreke det indre mørket, og motløshet og handlingslammelse kan sette seg fast.
Hvor kommer motløshet en fra? Det er ikke godt å si; det kan virke som den bare kommer. Hva kan vi gjøre med den? Ja si det. Kanskje lurt å rette blikket mot noe annet? Min erfaring er at det uansett er godt å komme seg ut i frisk luft. En kjenning sa det så herlig: «Et problem blir aldri større ved å komme seg ut». Slik var det en dag nylig da jeg skulle på tur. Noe mollstemt dro jeg, og merket raskt at det var veldig godt med frisk luft. Stemningen lysnet, og tankene ble friere og bedre. Medvirkende var noe jeg ble minnet på ved starten av turen: "For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom". (2.Timoteus brev kap. 1, vers 7). Det ble en god tur, med gode ettervirkninger.
Uansett opplevelse av motløshet, er det godt å vite at den ikke kommer fra Gud. Han har i stedet pekt på sin Ånd, som rekker fram noen alternativer: kraft, kjærlighet og visdom. Det er Ånden som gir oss dette, men det er opp til oss å ta de i bruk. Ofte krever det at vi løfter blikket, og setter søkelys på noe annet enn de omstendighetene som tar fra oss motet. Hva kan vi gjøre noe med? Hvilke muligheter finnes fortsatt? Vi må se etter lommer av løsninger; å se oss blinde på det som vi ikke kan påvirke, fører ingen sted hen.
Så har mange av oss opplevd, at det er i mørket at lyset er sterkest. Det gjelder ikke bare i naturen, og i førjulstiden, men er også et fint bilde på hvordan vi har det inne i oss. Når høstmørket samler seg om meg, livet kan bryte på og dagene være krevende, er det godt å vite at det er En som har omsorg og passer på. Da er det godt å tenne et lys, og det kan jeg gjøre også når andre muligheter synes små.