Og vi blir oppfordret til å holde oss mest mulig hjemme og i størst mulig grad unngå sosial omgang med andre. I tillegg er det snart jul hvor vi nettopp skulle ha forventninger til og glede oss over å få være sammen. Hvordan lever vi med alt dette?
Situasjonen kan lett føre at passiviteten sniker seg inn og at frykten og mørket får overtaket. Men det finnes et alternativ. For vi kan i stedet rette blikket bort fra vårt eget. Hvordan har andre det? Her kan vi gjøre noe, alle sammen: Er du glad i noen, si det til dem. Tenker du på noen, ta kontakt. Har du lyst til å gå tur med noen, foreslå tur. Hold fast på mest mulig av den vanlige hverdagen, hvis det er smittetrygt. Gled deg over de små tingene, og se framover.
Både mørke og lys er kjente begreper i bibelen. I skapelsesberetningen fra første Mosebok ser vi at lyset kom inn som motvekt mot mørket: «Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt». Mørket er ofte forbundet med det vonde og vanskelige, mens lyset har håpet og forventningen i seg.
Lyset står sentralt nå i forbindelse med julen. Vi pynter husene og gatene med lys som gjør mørket lysere. Det er godt, for i år trenger vi lyset, varmen og håpet mere enn noensinne. Og det er heldigvis ikke bare en mulig vaksine eller lysere dager som gir håp. I budskapet om Jesus er det ikke frykt, men glede og håp i lyset fra Herren selv.
«Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk 2, 8-12)