Av Elin Wood
Når Fartein Valen-Sendstad ble spurt om å holde foredrag om Midt-Østen sammenfalt spørsmålet i tid, med intervjuet av Daniella Weiss, gjennomført av Yama Wolasmal for NRK. Daniella Weiss er israelsk ortodoks sionist, som har vært ordfører i Kedumin på Vestbredden og leder for en radikal bosetter organisasjon, også den lokalisert på Vestbredden. Valen-Sendstad beskriver hvordan intervjuet preget ham i dagevis etterpå. Det tok både fra ham roen og nattesøvnen. «Intervjuet satt i magen når jeg ble spurt om å komme til Egersund» forklarer Valen-Sendstad. «Jeg holder på å gå i stykker» ble derfor undertittelen som bar foredraget på årets første kulturkveld. Høyaktuelt, men også et potensielt betent tema.
Fartein Valen-Sendstad er teolog, dr.theol og professor emeritus ved Universitetet i Stavanger. De viktigste fagområdene er ortodoksi, kristen troslære og arkeologi. Han har gjennom et helt liv reist, studert og gravd i Midtøsten sin historie og kultur, noe som har gitt ham mange jødiske og palestinske venner og kollegaer, og en dyp innsikt i situasjonen i Midt-Østen. Mange nære møter og fortrolige samtaler. I møte med det som nå skjer, beskriver han det som vanskelig, ja nesten umulig, å være distansert og uberørt. Det fordrer allikevel å ikke tie, men å være klok. Det er mye som står på spill. «Noe er i ferd med å gå i stykker, noe dypt, sentralt og viktig for tro og liv, teologi og etikk.» Valen-Sendstad viser til lignelsen om den barmhjertige samaritan som kjernehistorie i kristen teologi. Palestineren nå som den fremmede, den som ligger i grøftekanten til Jerusalem, forslått, uten håp og ute av stand til å reise seg. «Hvem ser, stanser og viser omsorg?» Valen-Sendstad lar spørsmålet fylle kirkerommet. Gaza nærmer seg en ruinhaug, der fortid, samtid og framtid forsvinner, og humanitær hjelp ikke slippes frem.
Den jødiske filosofen Emmanuel Levinas, fremhever det konkrete møtet med den fremmedes ansikt som en portal inn til den fremmedes menneskelighet. I dette møtet med den andres ansikt ligger det en apell og et ansvar om å ikke skade. «Drep meg ikke» er appellen i møte med den fremmede. Valen-Sendstad beskriver det sjokk han fikk av intervjuet med Daniella Weiss. På direkte spørsmål om lidelse og død på Gaza, svarer hun. «Mitt hjerte er fylt av min nasjons smerte! Punktum!» Med en talende håndbevegelse – tvers over halsen setter hun visuelt punktum for videre samtale om lidelse og død på Gaza. «De har ingen rett til å være i Gaza» var hennes ord. Valen-Sendstad beskriver en situasjon hvor de jødiske israelere ikke blir stilt ovenfor de andres ansikt. På fjernsyn og i media vises ikke døde barneansikt og de voksnes fortvilelse som leses i øyne og ansikt. Døden og lemlestelsen vises ikke. I media vises kratere av ødelagte bygninger og ruiner. Hadde situasjonen vært annerledes om de hadde sett hva krigen faktisk utsetter konkrete spedbarn, barn og voksne for? Realiteten er at 85% av den jødiske befolkningen støtter den brutale krigen, som reaksjon på Hamas' massakre 7. oktober 2023. 1200 mennesker ble drept i massakren. 240 tatt til gisler av Hamas. Krigen har til nå krevd livet til 25000 palestinere, herav 10000 barn og titusenvis er alvorlig skadde. Israelske ledere har sterke uttalelser om fjerning, bombing og utslettelse av det palestinske folk. Det river mulige broer.
«Vi kan forsøke å forstå reaksjoner i lys av historien». Jødene har en historie om segregering, forfølgelse, lidelse, død og utryddelse som mangler sidestykke i historien. «Vi kristne har blod på hendene» Valen-Sendstad legger ikke mye i mellom når han beskriver jødenes traumatiske fortid og vestens- og vår delaktighet i antisemittens eksistens og grusomme utfall under eksempelvis andre verdenskrig.
«Det dreier seg om jøder, landet og folket som vi har hatt, og ennå har et spesielt forhold til. Bibelens land, og bibelens folk. Vi har mange av de samme skriftene til felles. Det som for oss er Det gamle testamente, er stort sett likt jødenes Tanakh. Vi deler mye – selv om vi ofte leser, tolker og bruker skriftene forskjellig. Vi har mange muligheter for kontakt, broer og kommunikasjon. Jesus var jøde og levde som en jøde. Jesus feiret sabbat i synagogen og dro opp til Jerusalem for å feire høytider. Loven forplikter til å ta seg av og ikke gjøre urett mot innflyttere som bor i landet 3 Mos 19,33. Her er det mye som forplikter. Flere veier.» Når Valen-Sendstad forsøker å forstå reaksjonene til de jødiske israelere i dag, kan han ikke annet enn å forstå at de har «gått i svart», som han sier. De handler og reagerer via den kollektive reptilhjernen, den som slår inn når sterke traumer vekkes. De er i traumenes vold. På den annen side finnes Palestinernes traumer, påført av jøder gjennom eksempelvis al-nakba, (katastrofen) da 750000 ble drevet på flukt og 13000 ble drept, samt den vedvarende livssituasjonen palestinerne har levd i, siden da. Vi takker Fartein Valen-Sendstad for å dele sine balanserte og reflekterte betraktinger, om et tema som berører. Vi kan ta imot hans oppfordring om å møtes og å søke å forstå hverandre.