I salmedikterens språk er det sagt så enkelt:
«Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.»
(Salmeboka nr. 56)
Julens mysterium handler om han som delte våre kår, helt inn i døden. Vi går aldri aleine gjennom en vanskelig, forvirrende og urettferdig verden. Heller ikke i førjulstida i 2022.
Vi har kirker fordi Jesus lever og kommer til oss i dag. Mange savner språk for troen. Kirkerommet tar imot den troen som ikke er uttalt, uansett om den er stor eller liten. Kirkerommet gir trygghet.
Samtidig er julens budskap urovekkende. Det holder sammen kontraster, for midt i gleden ligger utfordringen. Jesus kommer til oss også i dag. Han kommer som flyktning, som uteligger, som ensomme gamle, som unger med dårlig råd i et rikt samfunn, som ungdom med klimaangst. Jesus identifiserer seg med sine minste i dag.
Den lidende og medlidende Kristus er til stede i juleevangeliet. Vi hører om de som ikke fant husrom noe sted, men måtte gjennomgå en fødsel mellom dyr i en stall. Josef og hans Maria måtte skrives i manntallet for å betale skatt til en keiser som levde i ubeskrivelig luksus.
I de første århundrene av kirkehistorien var bildet av Jesus som regel ikke den lidende. Han var Christus Victor, han tronet på korset som seierherre over død og synd og djevel. Ytre sett er fødselen fattigslig, men det stråler et lys og et håp fra Jesusbarnet og ut til jordens ender.
Kristus lever, han har seiret; evig lever vi med ham.
Han er her og han vil skape liv der natt og mørke bor.
Kristus lever, vi skal bære Herrens seierstegn på jord.
(Salmeboka nr. 214)
Jeg ønsker deg en velsignet juletid!
Biskop Anne Lise Ådnøy