I forbindelse med årets feiring av kirkens 400 års jubileum har Leif Erik en sentral plass i jubileumskomiteen, der han også er bindeleddet opp mot kommunen som også skal markere 225 års jubileum for Egersund by.
Hva er det første du tenker på når du hører ordet «kirke»?
Ordet kirke frambringer tanker om et fredelig sted og et bygg med lange tradisjoner, et bygg man besøker med verdighet og hvor det snakkes med lav stemme. På turer rundt i Norge og utlandet pleier vi som regel å besøke en kirke for å se arkitekturen, sitte ned fem minutt og la tankene vandre. Ei skikkelige freda stund.
Hva er din relasjon til Egersund kirke?
Selv er jeg døpt, konfirmert og gift i Egersund kirke. Vår sønn er døpt og konfirmert i kirken og mine foreldre ble også gift der, så gode relasjoner er på plass. Min mor som var i blomsterbransjen pyntet ofte kirken til vielser på lørdagene, og som ung var det min jobb å hjelpe til å blant annet få på plass lys i lysestakene. Søndagene gikk min far og jeg ofte på gudstjeneste. Da satt vi alltid på galleriet, «sånn at me kan se Palmer godt på prekestolen» som far sa.
Hvilken betydning tror du Den norske kirke vil ha for folk om 100 år?
Jeg håper og tror at kirken vil bestå som den institusjonen den er og har vært, en plass som er samlende for mange, i sorg og glede. Nå i jubileumsåret vil kirken legge mye arbeid i å henvende seg spesielt til barn og unge, og det vil være positivt med tanke på framtiden.
Hva synes du er positivt med kirken slik du kjenner den i dag?
Jeg synes det er fint at kirken har blitt mer åpen for alle typer mennesker, at det har tatt en retning hvor alle er velkomne, uansett legning og tro. Det virker som det er mer takhøyde nå enn før, men ennå kan det enkelte ganger virke som om taket er i ferd med «å sige ned» og slik skal det ikke være i en folkekirke.
Synes du kirken her i området burde gjøre noe annerledes?
Jeg synes kirken som institusjon er inne på rett spor, jfr over. Som kirkebygg er det veldig kjekt at kirken blir brukt også til andre kulturarrangement enn de typisk religiøse. Det må være slik at det er rom for alle i kirken, og ikke-kommersielle arrangement burde være gratis, slik at så mange som mulig har anledning til å komme. Det er bare positivt at bygget blir brukt.
Hva skal til for at du ville gått på gudstjenesten en helt vanlig søndag?
Det er slik som med alt annet; hva velger man å prioritere? Søndager er vanligvis avslappingsdag med lang frokost og/eller tur hvis været tillater det, så søndagsgudstjenesten kommer bak i rekken. I året som gikk var jeg på to gudstjenester, langfredag og nyttårsaften. Det var veldig hyggelig, men det var dessverre lite folk til stede begge gangene.
Tekst: Kenneth Pedersen
Foto: Ivar Barane