Jeg er opptatt av at alle mennesker som har funnet en de vil dele livet med i et trofast samliv og som ønsker vigsel i en av våre lokale kirker, skal møtes med respekt og likeverd. Som prost vil jeg gjøre mitt beste for å legge til rette for en verdig og minnerik vigsel. Og nå er tiden inne for å si at jeg kan vie likekjønnede.
Helt siden studietiden har jeg opplevd et kall til å være hyrde. Dette bildet av en hyrde har mange sider, men i løpet av dette siste årets Bibellesning og bønn har en bestemt side ved det å være hyrde blitt tydelig for meg:
Den gode hyrde leter etter sauen som har gått seg vill, slik Jesus forteller i Matt 18,12-18. Han sier:
«Den gode hyrde forlater de nittini som ikke har gått seg vill, for å lete etter den ene som har kommet på avveier. Finner han sauen, da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste en av disse små skal gå tapt.»
Jeg tenker at sauen som er blitt borte kan ha ulike grunner for å forlate flokken. Jeg ser for meg at sauen kan ha forlatt flokken i skam over å være annerledes, fordi den er usikker på om den hører til.
Det er sannsynligvis flere her i Dalane som har forlatt det kristne felleskapet på grunn av skam over å være annerledes, skam over egen legning. Noen har også forlatt troen. Andre beholder troen, men forlater fellesskapet og lever i skjul. Noen lever godt både med sin tro og sin legning. Andre må flytte vekk for å leve sitt liv fullt ut.
Så ser jeg for meg hyrden som leter, finner og leder sauen inn i fellesskapet igjen.
Jeg ønsker å være en hyrde som henter den ene som kanskje er såret, gått seg vill, føler seg utenfor, mislykka og utestengt. Jeg vil være en som sier: Velkommen hjem! Du hører til i det kristne fellesskapet, i flokken rundt Jesus, den gode hyrden som ga livet sitt for oss alle fordi han elsker oss. Velkommen inn til festen og gleden over at nettopp du har kommet hjem!
Gud har skapt hver enkelt en av oss og jeg tror at han vil vi skal leve våre liv med stolthet og frimodighet, med fokus på å elske og tjene Gud og våre medmennesker slik som han har skapt oss, med det vi er og har.
Dette driver meg: Hvis vi er nittini i fellesskapet, er vi ikke fulltallig. Noen mangler.
Som prost ønsker jeg å være samlende og skape rom for en mangfoldig og trygg kirke for alle mennesker uavhengig av teologisk ståsted, og uavhengig av legning.
Jeg er opptatt av at det skal være rom for ulike syn, men også ulike mennesker i våre kristne fellesskap i kirkene i Dalane. Jeg vet det er mange som ikke er enige med mitt standpunkt og kan ønske å markere en avstand. Det respekterer jeg. Men, jeg håper at vi på tross av ulike ståsteder kan fortsette det gode samarbeidet lokalt, i ydmykhet over at ingen av oss har den hele og fulle oversikt over Gud og hans tanker. Hans tanker er høyere enn våre tanker. La oss være barmhjertige, slik vår himmelske Far er barmhjertig.
Tekst: Ingun Stokstad Barane