Selv opplevde Dahl gjestfriheten da han kom til Egersund, forteller han. «For mye i livet kjører vi forbi, uten å stanse. Litt for mange ganger har jeg kjørt forbi Egersund på vei til Stavanger. Fra søndag til mandag har jeg opplevd hvordan det er å gå fra å ikke kjenne noen til å bli kjent med ganske mange. Gode mennesker i alle aldre som er glade i byen og kirken sin.»
En av de han ble kjent med var en navnebror fra Egersund som mange kjenner, Per Arne Sandvold. Han kjenner seg igjen i det Dahl snakket om. «Stemningen i kirken var elektrisk da Dahl snakket. Det var helt stille, folk var helt med på alt han sa». Han undrer seg over om grunnen til at ordene til Dahl traff så kraftig kan være at sårbarhet og gjestfrihet kan ha litt trange kår her i området. At vi ikke er flinke nok til å se hverandre og ta vare på hverandre. Det er nok gjerne slik at vi er bedre på gjestfrihet enn på sårbarhet, svarer Dahl. «Gjestfrihet faller mer naturlig enn å vise og snakke om sårbarhet».
Dahl utfordrer oss til å se sårbarheten hos både andre og hos oss selv. «Den som kaster maska, får en sjanse til å vise ansikt, men også til å møte andres ansikt», sier han i boken Sårbarhetens kraft. Så setter han det inn i en større sammenheng: «Blant alle verdens religioner er Jesus den eneste Gud med sårmerker. Han er kommet som et lite barn på leting etter sårede mennesker, enten det har å gjøre med skyld, skam eller livstruende redsel». Vår Gud er ikke en medgangsgud, men en nærværsgud, sier han. Han reagerer på den formen for kristendom som han kaller lykkereligion. Vi skal ikke klamre oss til en fremgangsgud eller suksessgud som lover materiell rikdom. Vår Gud er en nærværsgud for de tunge dager og de gode dager.
Utfordringen til oss er å gjøre det samme, vise nærvær og være til stede for de som strever eller har det vondt. Vise godt naboskap, spørre om du trenger noe. Sandvold sier at han selv, som er innflytter til byen, opplevde det da kona hans døde for en del år siden. En nabo sa: «Jeg er så glad for at du valgte å bli boende her». Slikt godt naboskap er ikke en selvfølge når samfunnet er blitt så digitalisert, og folk gjemmer seg bak skjermene, sier Sandvold. Naboens ord gav ham et perspektiv på gjestfrihet som noe det er verdt å sloss for.
Men hvordan kan vi, her lokalt og andre steder, bli en mer gjestfri kirke? Vi må erkjenne at vi alle opplever situasjoner og faser der vi kjenner på ensomhet og utenforskap, sier Dahl. Han sier han gjerne ville holdt en preken over det fantastiske kirkeskipet i Egersund kirke. Det står som et symbol på fellesskapet. Vår redning er ikke å lukke oss inne som individer. Gud er en gjestfrihetens Gud som kaller oss til fellesskap. Det er fellesskapet som er viktig. Vi må se hverandre, og vi må møtes i det sentrale midtpunktet for den kristne tro, fellesskapet i nattverden. Sandvold er enig, og legger til: Vi må ikke være redd for å være den vi er. Det er det som er viktig. Og vi må skape gode fellesskap, som for eksempel Seniorforum, som vi har begynt med her i menigheten. Her har folk et møtested til å ta opp ting og snakke om temaer de er opptatt av.
Slike tilbud er viktige, sier Dahl. Vi må bli flinkere til å rekke ut en hånd til folk som er ensomme, og bidra til et varmere og mer inkluderende samfunn. Gjestfrihet er å gi andre oppmerksomhet og fokus. Dette gjelder egentlig alle mennesker vi møter, sier han. Vi er glade for at han selv opplevde gjestfrihet da han kom til Egersund, og møter ham gjerne igjen.
Her kan du se opptak av hele samtalen:
Tekst: Knut Pettersen
Foto: Ivar Barane