Vi tenker på det som har skjedd i året som har gått. Vi har bak oss ett av de mest spesielle år vi noen gang har opplevd pga. coronaviruset og ennå er det ikke over.
Teksten på søndag er en ransakende tekst. Vi dømmes etter hvordan vi har vært mot vår neste. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst og dere gav meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var naken og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg. De Jesus sa dette, undret de seg over når dette hadde skjedd og Jesus svarte. Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Tilsvarende fikk de høre om de som ikke hadde stått opp for sine medmennesker. Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg. Forholdet mellom tro og gjerninger står sentralt i vår lære. Vi frelses av troen på Jesus og ikke av våre gjerninger. Men en levende tro på Jesus vises alltid i levd liv. Jakob skriver i sitt brev; hva hjelper det søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse han? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen og dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» -hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen i seg selv, uten gjerninger er den død. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg utfra gjerningene vise deg min tro.
Dette er ransakende og utfordrende ord. Vi har ett felles ansvar overfor hverandre og det er på ingen måte likegyldig hvordan vi oppfører oss overfor våre medmennesker. La oss tenke over det og forsøke å vise kjærlighet og omsorg overfor hverandre.