Av Roger Rasmussen
Dramaserien følger 6 politifolk i deres veldig krevende daglige arbeid i det flerkulturelle mangfoldet i Malmø. Politifolkene møter mange ulike utfordringer med kvinnemishandling, voldtekter, rusmisbruk og rotløs ungdom. Samtidig sliter politifolkene med mange utfordringer også i privatlivet.
Noe av det spesielle med denne dramaserien er at den unge nyutdannede politikvinnen Sara er kristen. Amanda Jansson spiller den rollen på en fantastisk måte. Hun opptrer på en naturlig måte og bruker ingen store ord. Vi får se korte glimt når Sara synger i kirkekor og går til nattverd i sin lokale menighet. Sara prøver å praktisere sin tro gjennom gode gjerninger ved å møte sine medmennesker med respekt og empati. Dette gjør hun på en troverdig og ærlig måte. Hun viser hvor vanskelig det er å balansere rollene med både myndighetsutøvelse og ønsket om å hjelpe sine medmennesker. Under en kirkekaffe blir hun blir omfavnet av den kvinnelige presten som skjønner at Sara sliter i den meget krevende jobben.
En av de sterkeste scenene i dramaserien er når politifolkene stormer en leilighet hvor Nigerianske prostituerte er innesperret. Sara tar en liten jente på fanget og synger den kjente kristne barnesangen «Vi setter oss i ringen och tar varann i hand». Hun får også en lapp i hånden med en bønn som en av de Nigerianske kvinnene har skrevet. Hun tar lappen med seg til kirken og ber bønnen der. Jesus er det eneste håpet kvinnene har.
Dramaserien viser hvordan Gudsriket eksisterer i dag med tro, håp, og kjærlighet. Det er mulig å være god i en vanskelig og vond verden. Det er mulig å gå ut i hverdagen og være god på tross av våre feil og svakheter. «Den tynne blå linjen» er den beste andakten jeg har opplevd på lang tid. Jeg trenger slike løft av og til. Jeg savner dramaserien og de realistiske beskrivelsene av det vanskelige livet i Malmø.