Av Raymond Pettersen
Grytten og Tveida oppsummerte arbeidet de har gjort de siste årene med å studere disse gravminnene og knyttet dem sammen med kunnskap fra Bibelen, Bibelordboken og Luthers lille katekisme. Før og etter foredraget fikk vi høre Oleh Vasylkov fra Ukraina spille beroligende toner på piano, som blant annet med salmen «Deg være ære» av Edmond Louis Budry satte en fin ramme for temaet vi skulle få høre om.
Rundt kirken finnes det 47 fremdeles synlige gravminner, hvorav det eldste er fra 1617. Den meste kjente av disse er Ludvig Feyling sitt gravsted fra 1818, som også er den eneste som ikke vender seg mot øst og Jesu gjenoppstandelse. Feyling er mest kjent for å ha hatt ansvaret for ombyggingen og utviklingen av Egersund kirke på slutten av 1700-tallet, og graven hans vender da mot kirkens hovedinngang som et symbol på at vi alle ledes inn i Guds kirke.
Bruken av symbolikk på gravene rundt Egersund kirke er av det mer konservative slaget sett i forhold til andre steder i landet, hvor det er mer variasjon i hvilke som velges av de etterlatte. I Egersund er symbolene som regel av religiøs betydning, mens de andre steder i landet også kan være knyttet til personen som ligger gravlagt. Vi fikk for eksempel høre om en grav i Oslo, hvor det er blitt benyttet en rullegardin som symbol på graven til en som i livet solgte gardiner. Spesielt for gravene i Egersund er at flere av dem har benyttet eikeblader og nøtter som del av symbolikken i en krans, i motsetning til laurbær som ellers ofte benyttes. Dette tyder på en sterk lokalpatriotisme hos byens befolkning i de tilfeller hvor grunnen rundt kirken ble benyttet som gravsted.
Av de mest vanlige symbolene på gravstedene ser vi korset, som er det ypperste symbolet på kristendommen og troen på Jesu lidelse, død og oppstandelse. Korset symboliserer samtidig både offer og tapperhet, og er benyttet i mer sekulære sammenhenger som for eksempel flere europeiske nasjoners flagg og tapperhetsmedaljer. Symboler som viser til forbindelse mellom himmel og jord finner vi blant annet i form av engler og obelisker. Sirkler, kranser og timeglasset minner oss om at vår tid er avgrenset og forgjengelig mens Gud er evig og utenfor tidens tann. Guds seier over ondskap og død finner vi blant annet i symbolikk av seierskranser og den romerske seiersgudinnen Viktoria, som alltid har sine vinger utslått i motsetning til englenes vinger som er større og rette.
Vi tar gjerne imot utfordringen fra Grytten og Tveida om å ta en tur rundt kriken i solfylt vårvær og reflektere litt over symbolikken som der ligger.