Av Stine Wium Jakobsen
Vi inviterte opp studentene til en prat på kirkekontoret, for å høre mer om hvordan de har hatt det som utvekslingsstudenter her i Egersund.
Hva var grunnen til at dere søkte på Hald her i kalde Norge?
Vi er med i hver vår lutherske kirke i Brasil, der vi deltar i forskjellige aktiviteter som ungdoms- og lovsangsgruppe. Både Vinni og Gustavo kjente hverandre fra før, men visste ikke at den andre søkte på Hald samtidig. Det var en kvinne i lokalmenigheten til Vinni som hadde gått på Hald før, som introduserte han for utvekslingsprogrammet «Connect» som knytter seg til den internasjonale skolen. Den samme damen «Jessica» snakket med Gustavo om det samme, i tillegg til at han hadde snakket med to jenter om det, som hadde gått på Hald tre år tidligere. De anbefalte han å reise, og syns det var en god mulighet til å lære om seg selv, å oppleve en helt ny kultur.
Kan dere fortelle litt om Hald og utvekslingsprogrammet?
"Hald er en skole i Mandal, med elever fra hele verden, det iblant Brasil, Bangladesh, Kenya, Nepal og Uganda. I Brasil må en være mellom 19- 25 år for å reise på utveksling. Når vi først ankom skolen, bodde vi der i to måneder der vi hadde kulturelle kvelder, bibelforståelse, og ledertrening. Vi mottok så et diplom om interkulturell forståelse før vi reiste til stedet vi skulle være utplasserte i kirke og menighet." I tillegg til Vinni og Gustavo i Egersund, er det to brasilianere i Oslo, og to i Kristiansand. De deler stort og smått om tiden i Norge på instagramkontoen: meintercambios. Også nordmenn kan gå på den internasjonale skolen i Mandal. Nå som Vinni er her, er det en norsk student som hjelper til i hans lokale kirke i Brasil. Det er tre forskjellige utvekslingsprogram tilknyttet skolen: Connect NMS, Interact Laget og Act Now Strømmestiftelsen. Det er ikke andre Hald skoler i verden, men skolen har mange samarbeidspartnere i andre land som gjør utveksling mulig. I Brasil f.eks tilsvarer Movimento Encontrão det vi kjenner som NMS i Norge. Utvekslingsstudentene våre forteller videre at de fikk møte Sarah og Rebecca som var på utveksling her i fjor, tre dager før de selv skulle reise, som en ekstra forberedelse før turen. På daværende tidspunkt visste de ikke at de skulle til samme by! Etter at praksisperioden er over, reiser studentene tilbake til skolen og bor der i to måneder før de reiser hjem igjen. Som en del av programmet skal studentene være 6 måneder i praksis i sitt lokalsamfunn når de er tilbake. Idéen er at de skal ta med seg noen av erfaringene fra utvekslingen og implementere det som kan være godt og nyttig i sitt eget nærmiljø.
Hva var forventningene deres til Norge før dere kom hit?
Snø og nordlys er de første ordene som kommer. Vinni sier at han ikke visste så mye om Norge, og syns egentlig det var fint å komme hit uten å ha så mange forventninger. Gustavo ble nysgjerrig på Norge da han begynte å følge litt med på sjakk, og oppdaget Magnus Karlsen. Han googlet «Norway» og hadde forventning og flott natur og høye fjell. Han gledet seg til å møte folk fra en annen kultur. Det er hans første gang utenfor Brasil. Han gledet seg også til å lære språket. Før de reiste til Norge, lærte de seg engelsk for å kunne kommunisere! De forteller at de lærer ikke engelsk på samme måte som oss her i Norge. De har engelsk som fag på skolen, men det er ikke samme kvalitet og mengde som her. Gustavo sier at han har som mål å lære norsk, å forbedre engelsken.
Når jeg spør om de fikk sett nordlyset, svarer Vinni med stjerner i øynene. Ja! Og vi er veldig stolte av det! Det har vært en veldig god vinter i år, som vi er veldig glade for å ha opplevd. Det eneste vi er skuffet over, bryter Vinni inn, er at vi ikke har sett elgen. Kontaktpersonen til studentene, er vår egen menighetspedagog her på kontoret Astri Svanes Haug. Hun har sett elgen, og vist bilder til de to, som håper veldig å få se legenden før de reiser.
Gustavo deler at han også forventet å møte mange nordmenn når han skulle reise til Norge, men har møtt mennesker fra så mange forskjellige nasjoner etter at han kom hit. Mange av dem har han møtt på Hald, men også mange er møter i Egersund. Han viser glad frem en liste på telefonen med alle landene han har møtt personer fra i utvekslingsåret!
Har dere lært litt norsk under oppholdet?
«Vi kan litt norsk» sier Vinni. Studentene forteller at de har norsktimer tre ganger i uken på voksenopplæringen, med mange fra blant annet Ukraina. Her har vi lært såpass mye at vi kan forstå litt av innholdet og enkelte ord i det andre sier, men kan ikke svare tilbake på norsk.
Opplever dere at folk vil prate med dere, eller virker språkbarrieren til å være et stort hinder?
Vi merker at barrieren er der for noen. Det interessante er at de litt eldre, som vi vet ikke snakker så god engelsk som ungdommen, er de som tar mest kontakt og snakker med oss. Mens de yngre som vi vet har ganske god engelsk virker litt sjenerte når det kommer til å snakke med oss på engelsk. Spesielt hvis de er med venner, og må snakke når de andre hører. Selv bruker vi en blanding av engelsk og norsk når vi snakker med ungdommene. Det virker som den idéelle kommunikasjonen mellom oss er hvis de kan snakke norsk, og vi kan snakke på engelsk.
Nå er det også sånn at vi har fått venner i Egersund, som heldigvis ikke er redde for å snakke engelsk. Vi hørte mye før vi kom hit at nordmenn er litt vanskelige å komme innpå, litt «kaldere» av kultur, men det føler vi ikke stemmer helt i Egersund. Spesielt i Misjonshuset der vi tilbringer mye av tiden vår, der føles det ut som en stor familie der vi føler oss veldig velkomne, sier Vinni.
Nå kjenner vi veldig på følelsen av å snart måtte reise hjem igjen. Det er nå det har blitt skikkelig bra å være her, med gode venner og dagene er fine. Vi er snart på slutten av oppholdet, sånn er utveksling. Vi reiser tilbake til Hald i april, og hele veien hjem til Brasil i juni.
I julen hadde Vinni og Gustavo besøk av alle Brasil-studentene ved Hald, i huset de bor, i Sandbakkveien. Alle mente at Egersund var det beste utvekslingsstedet. Vinni og Gustavo tenker at dette gjerne kan være fordi de ikke får den samme følelsen av lokalsamfunn ved å være utplassert i en storby. Her blir de mer kjent med folk, og har jevnlig kontakt. Når vi snakker om «Den norske opplevelsen» er veien kort til matprat. 19-åringene snakker varmt om både komle, fiskepudding og brunost. De var i utgangspunktet veldig skeptiske til fiskepuddingen, og Vinni vet simpelthen ikke hvordan han skal klare seg i Brasil uten brunost. Makrell i tomat var ingen slager, dette blir vi enige om må vendes til fra en tidlig alder for å like. Snopet derimot (!), hopper Gustavo inn fra siden, er så mye i Norge. Jeg følger opp med at dette kan være både en velsignelse og forbannelse!
Hva er oppgavene deres her i praksisperioden?
Vi deltar på mange forskjellige aktiviteter, flest av dem i Misjonshuset. Der hjelper vi til med ungdomskoret Vår, Misjonskorpset, barneforeningen Salama, og barnekoret Baluba. Nå prøver vi også å bli litt kjent med konfirmantene i kirken, så vi kan hjelpe til litt der. Vi har vært med trosopplærer i kirken på noen forskjellige arrangementer, f.eks «Tårnagene» der vi ringte i kirkeklokkene med ungene. Ellers er vi med å lede DUO Sport, et tilbud til konfirmanter i kirken og ungdom i Misjonshuset, og vi spiller tennis med «tennisgjengen» hver tirsdag. Dette er en gruppe med voksne menn fra Misjonshuset som er veldig gøy å være med! Annenhver uke bytter vi også på å jobbe i butikken til NMS Gjenbruk.
Har dere et favorittminne fra tiden deres her?
Vinni tenker seg om og forteller om det han husker som «the caziest day». Denne dagen var det julemesse i Misjonshuset, der han og Gustavo hadde ansvar for åpningen. Dette var en stor ting for dem, og de var litt redde. Samme dag så de nordlyset for første gang. På kvelden var de på besøk på prestegården og opplevde skudd rett i nærheten. Gustavo trekker frem et rørende minne for ham som var høstens konsert med blant annet Vår, Magnhild Hadland, Junior- og misjonskorpset.
Isbading har også vært et tema for oppholdet deres her. Vinni ble utfordret av en norsk venn på utveksling i Brasil om å isbade gjennom vinteren. Han holdt ut en gang i uken i det kalde vannet frem til én uke før jul! Gustavo har fulgt ham trofast til Vannbassengene gjennom utfordringen, men holdt seg på god avstand til vannet selv. Unntaket var da alle brasilianerne ved Hald besøkte Norge ved juletider, da dukket de alle under for å «Break the Ice».
Vi spør om guttene kan beskrive Egersund i ett ord. «Jeg har det» sier Gustavo ivrig, KOSELIG! Vi er selvfølgelig skjønt enig med dem, og dveler ikke mer med det.
Vinni reflekterer litt over utvekslingsprogrammet til Hald ette å ha vært på flere konferanser for å promotere den internasjonale skolen. Det er veldig mange muligheter for utveksling, men litt av det som gjør opplevelsen med Hald så unik, er tiden en får sammen på skolen. Vi får den interkulturelle opplevelsen fra start.
Kan dere fortelle oss noe om Brasil vi ikke vet?
Det er ikke alle plasser i Brasils om har karneval, ler Vinni. Det er egentlig litt vanskelig å velge ut noe siden landet består av så mange forskjellige kulturer. «Jeg har en venn som bor et helt annet sted i Brasil, og hun var kjempeoverrasket over hvor annerledes vi hadde det hos oss» meddeler Vinni. Vi brukte f.eks helt andre ord hun ikke forstod. Vi har ikke et ord for dialekter sånn som dere har i Norge, men vi kan nok konstatere at vi har det samme. Vi bor i sør, nær Uruguy og her er det ikke varmt hele tiden. Vi får ikke samme kulde som dere her, men det kan bli rundt 3 munisgrader på det kaldeste. Vi har også motsatte sesonger av Norge, nå når det er vinter her, er det sommer i Brasil. Vinni har snakket med faren, og kan bekrefte at de er veldig varmt om dagen. Det var 32 grader sist de snakket, men kan bli opp mot 38! Vi har 6 forskjellige floraer i landet, blant annet savanner, amazoner, store sletter og der vi bor; «bampas». Du kan se for deg landskapet i en westernfilm. Som Gustavo sa så fint i en norsktime «We are the cowboys of Brazil». Vinni likte ikke så godt dette utsagnet, men bekrefter med «Yeah, we are the cowboys». Dette fører oss videre til de kulturelle klærne deres, som de dessverre ikke har med seg til Norge. Men de beskriver antrekket med; hatter som cowboyer, rødt eller hvitt lite skjerf i halsen, skjorte, hvite bukser, og boots.
Er det store klasseforskjeller mellom innbyggerne i landet?
Ja, i Rio de Janeiro f.eks har vi favelas. Det er bittesmå hus på størrelse med et lite rom det kan bo opptid 6 personer i. Utsikten fra de små husene en rettet mot stranden. Her synes store flotte eiendommer verdt veldig mye penger. Kontrastene er store både i byene, og mellom de forskjellige statene. Det er ofte dårligere levekår i nord, for det er så varmt og området ofte rammes av vannmangel.
Hva vil dere si er de største forskjellene mellom Brasil og Norge?
Dette er vanskelig å svare på uten å bare ramse opp det mest åpenbare som språk og klima. Astri hopper inn, og sier at hun vil påstå at brasilianerne et «varmere» folk. Ja vi ble fortalt at nordmenn ikke er like klare for å klemme hele tiden, fortsetter Vinni. I Brasil er det ofte normen å klemme hverandre når en treffer både kjente og fremmede. Når vi samles, om det er 5 eller 15 så klemmer vi alle. Også når vi skal si ha det til venner og familie er det litt forskjell. Hvis vi har vært på besøk og skal gå reiser vi oss og sier at vi skal dra. Denne blir nesten uten unntak fulgt opp med «nei, du burde være litt lenger». Så klemmer vi, og sier «chiao» og fortsetter å snakke på vei til døren. Endelig fremme med døren kommer vertskapet gjerne på at du må få med deg hjem noen rester eller brød. Så må dette gjøres i stand før du kommer ut døren. Det er også standard at vi avtaler neste gang vi skal møtes, før vi tar avskjed. Gustavo forteller at søsteren og han har en vits om at «i dag tok det bare 40 minutter å si ha det»! Forskjellene er noe av det beste med utveksling fortsetter Gustavo. Nå føler jeg med for brasiliansk til å være norsk, og når jeg kommer tilbake vil jeg føle meg for norsk til å være brasiliansk. Jeg er f.eks ikke alltid så komfortabel med klemming, å det har jeg lært i Norge at er helt ok. Den perfekte balansen finnes et sted midt mellom Brasil og Norge!
Det har vært en utrolig fin opplevelse å bli bedre kjent med Vinni og Gustavo i denne samtalen. Vi håper at de vil trives resten av tiden i Norge, og at de pakker med deg alle de gode minnene når de reiser hjem til Brasil! Takk for åpenheten.