I løpet av januar og februar samles bispedømmets menigheter til gudstjenester med «sammen» som tema, og nå og ut over i året vil det arrangeres «gjestebud» hvor gleden med gode felleskap feires.
Sist søndag arrangerte Eigerøy arbeidskirke «sammen» gudstjeneste med «gjestebud» i etterkant, og nå på Søndag blir det «sammen» gudstjeneste i Helleland kirke. Det var høytidelig og fint med to barn til dåp på Eigerøy, og det vil bli en stor glede for Helleland menighet å ta imot i alt tre barn til dåp nå søndag. I tillegg til tre barnedåp vil 4-åringer få utdelt en vannmalebok, og under gudstjenesten vil alle barn som ønsker det bidra som «gartnere», og legger små såkorn i små blomsterpotter som de vil kunne ta med seg hjem. Dette ble også en fin aktivitet på Eigerøy forrige søndag. Alle kan glede seg over å se hvordan såkornene spirer når de får lys, varme og vann.
Begge to gudstjenester avsluttes med et bordfelleskap. Det gir mening. De første kristne feiret gudstjenesten som et bordfelleskap med sang, bønn, bibellesning, offer, vin og brød og et godt måltid for alle, uansett person og status. Rike satt med fattige, slaver med sitt herskap. De delte det de hadde. Det er et sterkt bilde for et vellykket felleskap.
Spørsmålene som prekenen berørte på Eigerøy og vil berøre på Helleland var og vil bli: «Hva trenger såkorn for å spire, og hva trenger et menneske for å utfolde seg fritt? Og hva har alt dette med vår menighet å gjøre?
Kort oppsummert: Gud utøser sitt ord, sin skapermakt, sin kjærlighet med sjenerøse, vide bevegelser, akkurat som såmannen i lignelsen. Ikke alle såkorn faller på fruktbar jord, ikke alle spirer, ikke alle bærer frukt. Men som frøene faller på ulik jord, møter også Guds kjærlighet mennesker i ulike livssituasjoner. Knuste hjerter, frykt, angst, traumer, bekymringer, sårende ord, manglende tillit, utenforskap og respektløshet kan virke som steingrunn eller som tornebusker, der det er vanskelig for noe nytt å vokse. Hva trenger et menneske for at Guds kjærlighet får virke i ham? En må selv erfare kjærlighet. Et godt og varmt ord, følelsen om å bli sett, et smil, en oppmuntring, respekt, et miljø som er fritt for fordømmelse – dette kan ikke bare redde dagen, men alt dette er som god gjødsel som kan lage fruktbar jord av en steingrunn og som holder tornebuskene nede på en størrelse som ikke kan kvele så mye lenger.
Kirkens fellesskap består av mennesker. Kirkens felleskap er fargerik, mangfoldig og kompleks. Det finnes ikke svart og hvit. Noen ganger er vi de som gir, andre ganger de som tar imot, oftest er vi egentlig begge deler samtidig. Det er svært viktig å erkjenne at vi som mennesker er knyttet sammen til et fellesskap, og at vi sammen kan oppnå mye mer. Sammen er vi mindre alene.
Hvis alle får lov å utfolde seg og å bære frukt- så blir det mye mer frukt. Det er et enkelt og logisk regnstykke. Å jobbe for å være gode fellesskap der hvert menneske er velkomment og hvor vi «gjødsler hverandres jord» bidrar til at vår sløsende Guds såkorn, finner fruktbar jord.