Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker egentlig advent. Jeg tilhører dem som pynter med lilla før jeg pynter med rødt, jeg synes det er helt greit å pynte til jul første lille julaften. Og siden november gjerne er ekstra mørk og grå, gjør det så veldig godt å tenne lilla adventslys og jage bort mørket når desemberkveldene kommer.
Advent betyr «komme, ankomst», og brukes om tiden da vi venter på at Jesus skal komme. Og ventetid, det kan være både fint og vanskelig. Når jeg venter på noe godt for eksempel, kan det være deilig å kose seg med ventetida, glede seg over det som skal komme, og på den måten få gleden til å vare lenger. Men jeg kan også bli utålmodig om jeg må vente for lenge på det gode. Og motsatt, når jeg venter på noe jeg gruer meg til, så kan ventetid være fint fordi det betyr at det enda er en stund til det skal skje – og samtidig vanskelig fordi jeg vet at det er noe som skal skje der framme som jeg helst vil unngå.
I advent, så venter vi på jula. Vi venter på å få feire at Jesus ble født, og vi venter på ting som god mat, gaver, å være med familie og venner, fest og glede.
Men det er ikke alltid jula oppleves som så veldig god. For noen betyr jula for eksempel vanskelige familiemiddager der folk ikke er venner eller til og med krangler høylydt, der man må bruke alle krefter på å skape god stemning. Kanskje er det noen som blir for fulle, kanskje er det noen som blir sinte og voldelige. Kanskje er det noen som blir så triste at de ødelegger hele stemningen.
Noen kjenner seg ensomme, og har ingen å feire sammen med. Andre igjen har ikke penger til å kjøpe noe særlig av hverken gaver eller god mat, og kjenner kanskje mer på skammen over det enn på julestemning og hygge. Noen må jobbe, og være borte fra dem de er glad i, og noen savner noen som ikke lenger lever.
Det kan være mange grunner til at noen gruer seg til jul. Det er en høytid der fokuset er på alt det fine vi gjør sammen og alle de fine tingene vi har, og da føles ofte det som ikke er bra, enda verre for den som har det vondt. Når alle deler bilder og historier fra alt det fine de opplever, kan man føle seg veldig alene, og da er det ikke så lett å komme med sin egen fortelling.
Hvis du har det sånn, håper jeg likevel du tør å si det til noen. Det kan føles både dumt og vondt og vanskelig, men hvis det er noe du går og gruer deg til, hjelper det å dele det med noen. Kanskje finnes det hjelp å få, løsninger du ikke har sett, håp du kan få låne av noen andre. Og uansett, så er det godt å slippe å sitte alene med det.
Det er mange som gruer seg til jul. Heldigvis er det mange som ønsker å hjelpe og lytte også. Mange er tilgjengelig hele eller store deler av døgnet. Du kan for eksempel ringe Kirkens SOS på tlf 22 40 00 40, Mental Helses hjelpetelefon på tlf 116 123, eller Alarmtelefonen for barn og unge kontakttelefon på tlf 116 111, eller du kan chatte med noen på www.soschat.no eller nettkirken.no/#chat.
På kirkekontoret sitter det også mange som gjerne vil snakke med deg. Visste du at mange kommer til en prest for å snakke om det er noe de trenger å si til noen? Prester har taushetsplikt, så lenge de ikke får vite at det foregår noe som truer menneskers liv, helse og sikkerhet, eller at noen gjør noe mot barn og unge som ikke er greit, eller som ikke er lov. Da har vi en plikt til å avverge situasjonen ved å melde fra. Det koster ingenting å snakke med presten, og du trenger ikke å ha en spesiell tro for å komme. Det trenger ikke å handle om Gud heller, som regel snakker vi bare sammen om livet og hvordan du har det. Du kan enten ringe, sende sms eller en mail for å avtale tid, eller du kan stikke innom kontoret.
Ingen skal sitte alene med vonde tanker, og i alle fall ikke inn mot advent og jul. Det er jo nettopp dette som er noe av julens kjerne også – at Gud ble menneske, for at vi skal slippe å være alene. For å komme nær oss. Derfor synes jeg vi skal være ekstra oppmerksomme nå i advent, slik at ingen skal gå ensomme inn i jula.
Trenger du noen å snakke med, så er vi her. Du er hjertelig velkommen!
