Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men innimellom, når jeg jeg har tenkt litt for lenge på hvordan det er i verden akkurat nå, så blir jeg litt engstelig. Det føles litt skummelt å tenke på at verden står overfor en usynlig fiende, nemlig Covid-19, eller koronaviruset som vi kaller det. Jeg har jo sett filmer og serier der sykdommer sprer seg, og blir slutten på menneskeheten. Jeg vet det er film, og at dette ikke kommer til å skje med korona, men jeg kan kjenne at det gjør noe med meg likevel. Det føles både helt uvirkelig og veldig virkelig på samme tid. Kanskje har du det på samme måte?
I Bibelen er det mange fortellinger om hvordan mennesker opplever forferdelige ting. Mange av de roper til Gud, og spør om Gud har glemt dem. Og det kan fort føles sånn, som om Gud er helt borte. Hvor er Gud, når vi opplever vanskelige ting? Hvorfor stopper ikke Gud katastrofene? Hvorfor stanser ikke koronaviruset opp, før det går flere liv tapt?
Jeg tror det er helt naturlig å stille disse spørsmålene. Jeg tror bare ikke vi er så veldig flinke til å snakke om det. Man tenker at man liksom ikke skal tvile på Gud. Men vet du, jeg tror ikke det er feil i det hele tatt! Det er bare å se til Jesus – han gjorde jo akkurat det samme da han hang på korset, han ropte ut tvilen og fortvilelsen til Gud: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Da må vi få lov til å gjøre det samme!
Så hvor er Gud da, når livet er vanskelig? Hvor er Gud, når vi opplever sykdom og katastrofer? Det finnes noen bibelvers som kan gi oss svaret:
I Matteusevangeliet (Matt 28:20) står det aller tydeligste løftet, som Jesus selv sa: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». Det var det aller siste han sa til disiplene sine før han dro opp til himmelen, og det er et løfte som fortsatt står fast. Flere ganger i Bibelen står det også at Gud sier det samme: «Vær ikke redd, for jeg er med deg!», for eksempel i Jesaja 43:5. Og i 5. Mosebok 31:5 står det «Han svikter deg ikke og forlater deg ikke».
Gud er med oss. Alltid. Du vet når du har en skikkelig fæl dag, og noen sier «Jeg vet hvordan du har det»? Og du tenker at nei, hvordan kan du vite det, du har aldri opplevd det samme som meg. Det som er spesielt med Gud, er at når Gud sier det så gjør han det faktisk. Fordi Gud har blitt menneske, og har levd på jorda som deg og meg, vært barn, ungdom, og voksen. Kjent på glede og sorg. Vi vet ikke så mye om hva som skjedde før Jesus ble voksen, men fordi han levde som deg og meg, i en helt vanlig familie, så kan vi anta at han har opplevd å miste noen han er glad i, være redd, bli mobbet, kjærlighetssorg, kiling i magen, forelskelse, sykdom – ja, alt det som vi opplever i løpet av livet. Og han har opplevd den verste smerten, både fysisk og psykisk, da livet hans ble avsluttet med den mest smertefulle døden; alene, sviktet, og forhatt.
Det betyr at Gud kan gå sammen med oss i alt vi opplever også, inkludert det som er vondt og vanskelig. Gud vet hva som hjelper, hva som kan gjøre situasjonen lettere å bære – eller i alle fall kan gi et øyeblikks trøst. Og fordi Gud er med oss alle dager, alltid, så opplever Gud også det vi opplever sammen med oss. Det vi kjenner på, kjenner Gud også på. Hvis du opplever sorg for eksempel, hjelper det ofte å ha en venn som også har mistet noen, slik at de kan vise hva som hjalp dem i alle fall. En som forstår, når du ikke orker å snakke, eller ikke finner ordene. En sånn venn er Gud. En som alltid er der, en som aldri svikter, og som skjønner hvordan vi har det til og med når vi ikke finner ordene for å forklare det. Gud vil være alles venn, også din – uansett hvem du er, hva du har gjort og hva du har opplevd.
Vi har ikke noe enkelt svar på hvorfor det skjer vonde ting, annet enn at det ikke er Gud som sender sykdom og katastrofer, for Gud er en gud som vil det gode. Det er heller et resultat av at verden ikke lenger er slik som Gud skapte den. Gud skapte oss med fri vilje, og det gjør også at det ble rom for det onde. Men vi tror at selv om Gud ikke sender disse vonde tingene, så kan Gud skape noe ut av det som skjer, og snu det vonde og vanskelige til noe viktig etterhvert. Det er ikke alltid det kjennes som om det kan dukke opp noe godt når livet er aller vanskeligst, og det er ikke alltid vi ser det selv når det skjer heller. Men Gud har makt til å skape nytt liv av ingenting, og Gud kan også skape noe godt ut av noe vondt.
Det vi vet, uansett hva som skjer, er at Gud ikke har overlatt oss til oss selv. Gud står midt i alt sammen med oss, og ønsker å hjelpe oss.
Hvor er Gud? Han er her og nå, sammen med deg. Det har han lovet, og Gud holder sine løfter.
Synes du at det blir for mange engstelige og vonde tanker? Trenger du noen å snakke med? Send meg en mail på jd352@kirken.no, eller sms til 454 99 004, så kan vi chatte/snakke litt om det du tenker på!