Adventskalender på TV
Ser du på adventskalenderne på TV? Det er noe av det jeg koser meg mest med i adventstida. Det å få sette meg ned i en liten halvtime eller to og se på dagens episoder, og for en liten stund kjenne på hvordan det var å være 5-6 år og forholdsvis bekymringsløs.
Årets hovedkalender på NRK er Snøfall. Der følger vi 9 år gamle Selma, som er foreldreløs. Moren og faren hennes døde for mange år siden, og Selma bor nå i midlertidig fosterhjem hos den tilsynelatende svært stramme og følelsesløse Ruth, mens hun venter på å få et permanent hjem. Selma savner en familie, hun savner å ha noen hun hører til hos!
Så en dag havner Selma i Snøfall. Det er en helt magisk verden der julenissen, Julius, bor. Etter hvert forstår Selma og Julius at de er i familie – Julius er bestefaren til Selma! Og endelig har Selma noen hun hører til hos igjen. Og så skjer det veldig mye spennende for både Selma og alle de andre i Snøfall, og i VU, Verden Utenfor.
Frida (Charlotte Myrset), Pil (Kevin Haugan) og Selma (Siri Skjeggedal) møtes i Snøfall.Foto: Julia Marie Naglestad/NRK
Selma og juleevangeliet
Det er mye fint med fortellingen om Selma. Og det er jammen meg mye som passer godt med fortellingen om jula også.
Selma trenger et sted å høre til. Hun leter etter en familie. Det får meg til å tenke på at Gud en gang kom til jorda, som et lite barn, som også trengte et sted å høre til.
Faren til Jesus, det er jo Gud. Han bor i himmelen, og der er han til stede for oss som et slags nærvær overalt, men han var ikke til stede som menneske på jorda med en kropp som kunne arbeide og tjene penger, lage mat og trøste. Han kunne ikke ta Jesus på fanget, fortelle ham om det som er viktig i livet. Han kunne ikke legge teppet rundt ham om kvelden når han skulle sove, kysse ham på panna og ønske god natt. Han kunne ikke vente på Jesus med åpne armer når han kom hjem fra reise, lage i stand god mat og massere slitne muskler. Derfor måtte Gud finne noen andre Jesus kunne høre til hos den tida han var et menneske.
Gud hadde Maria, moren til Jesus, hun som fødte ham. Hun var der for Jesus med sin omsorg og varme, helt til den dagen han døde. Jesus hørte til hos henne. Men på den tiden da Maria ble gravid sto ikke kvinner særlig trygt, og kvinner som fikk barn utenfor ekteskapet, de var ikke akkurat godtatt i samfunnet. Maria og Jesus trengte også en som kunne ta vare på dem og skape en familie med dem. De trengte enda en de kunne høre sammen med, høre til hos.
Og så valgte Gud seg ut Josef. Josef var en rettferdig, god og snill mann. Han ønsket ikke noen noe vondt. Han var forlovet med Maria, og da hun fortalte at hun var gravid med Guds barn, valgte Josef å trekke seg stille unna. Etter loven hadde han rett på å steine Maria til døde for brudd på ekteskapspakten, men det ønsket han ikke. Da skjønte også Maria hvor god Josef var. Og så sendte Gud en engel til Josef, som fortalte ham hva som hadde skjedd, hvordan Maria var blitt gravid. Engelen ba Josef om å være den Maria og Jesus hørte til hos.
Josef sa heldigvis ja. Så fikk Jesus en familie. Han fikk noen å høre til hos. De var ikke en helt vanlig familie, men de var like fullt en familie. Akkurat som Selmas familie også er langt fra vanlig, men likevel den en familie der hun hører til, der hun blir møtt med kjærlighet, omsorg og varme.
Vi skal ikke tenke smått om fellesskapene vi hører til i. Familie er ikke bare noe vi er født inn i, det handler ikke bare om gener eller DNA. Nei, familie er de menneskene som tar imot deg som du er. Som støtter deg, elsker deg, løfter deg opp og står ved din side. Familie er der du kjenner at du hører til, at du har en plass, og at du er ønsket. Noen ganger må vi skape vår egen familie, hvis familien vi er født i ikke føles sånn, eller ikke kan fylle alle de oppgaver de skal. Og den familien kan være like viktig som den første familien din.
Jeg lurer på hvordan det var for Josef å se Jesus vokse opp og snakke om Gud som sin far. Jeg håper han skjønte at det var plass til mer enn én far for Jesus. Og at det ikke gjorde ham mindre viktig. Jesus trengte et sted å høre til på jorda – og et sted å høre til i evigheten, hos Gud. Sånn er det for oss. Du hører til, her på jorda, blant de som er glad i deg – og du hører til i evigheten, hos Gud, som hans elskede barn.
Foto: Lena Saugen/NRK
Jula
Det er dette jula handler om. At Gud kommer nær oss, helt nær, så nær at han blir som oss. Jesus levde på jorda og fortalte om Gud, slik at vi kan bli bedre kjent med ham. Og da han døde og stod opp igjen, åpnet han himmelen opp for oss slik at vi kan få være nær Gud også etter vår død.
«Gud skapte mennesket i sitt bilde», står det i Bibelen (1. Mos 1:27). Vi hører til hos Gud. Uansett, og alltid. Det er ingenting som kan bryte det båndet. Gud har lovet oss mennesker at vi aldri er alene, at han alltid er der. Og at Jesus blir født i Betlehem den første jula for over 2000 år siden, bekrefter den tilhørigheten. Johannes skriver: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3:16). Jesus kom til jorda for å vise nettopp hvor høyt elsket vi er.
Så lærte Jesus oss også hvordan vi skal la andre høre til hos oss. Han åpnet sitt liv og sin omgangskrets for alle, også de som var utstøtt av samfunnet. Det er et eksempel til etterfølgelse. Kanskje har du noen i din nærhet som du kan skape en plass for i ditt liv?
På denne måten kan Gud være nær oss, og vi nær hverandre. Vi kan høre til hos hverandre, og vi hører alltid til hos Gud.
Foto: Jane Christin Siewartz Dahl