Maria og modige 15-åringer

På julaften i år prekte jeg om Maria, og om hvor modige 15-åringer er. Jeg tror vi kan lære noe av begge deler.

Modige Maria og Jesusbarnet // Foto: Jane Christin Siewartz Dahl

 

15 år og gravid

Det er rart med juleevangeliet. Vi leser det hvert eneste år. Og allikevel er det stadig vekk nye ting jeg oppdager når jeg leser det. Det er som om juleevangeliet liksom lever videre år etter år.

Denne gangen er det Maria som har fanget min oppmerksomhet. Vi vet jo ikke så mye om henne, men i og med at hun var forlovet men ikke gift, kan vi anta at hun var rundt 15 år gammel. Og så får hun altså beskjed om at hun er gravid.

Jeg ser for meg hvordan det ville vært om en 15-åring hadde reist seg opp i kirken julaften og fortalt at hun var gravid. Hvordan blikk hun hadde fått, hvilke rykter som hadde spredd seg. Og tenk deg om hun da hadde sagt at det var Guds barn?!

Og så flytter jeg det 2000 år tilbake i tid. Til en periode da barn kun skulle fødes i ekteskap. Der utroskap utløste dødsstraff ved steining. Og Maria står der, med skammen og ryktene og pekefingrene og blikkene – og skal bære alt dette på sine skuldre, samtidig som hun har fått den uendelig store oppgaven og æren å bære fram Guds sønn.

Det er jo helt sprøtt, tenkte jeg først, at det var ei 15 år gammel jente som fikk oppdraget med å være Jesu mor. Selv om hun visste sannheten om dette barnet, måtte hun stå i mistankene og anklagene fra alle andre.

Men så, i det jeg tenkte det, så slo det meg også: Det er jo kanskje akkurat ei 15-årig jente som måtte til, for å bære det oppdraget.

 

15-åringers mot og styrke

For la meg fortelle dere litt om hva jeg har lært om 15-åringer, etter å ha jobbet med konfirmanter i mange år.

15-årige jenter er modige! Se bare på dagens 15-åringer. De vokser opp i en tid der de bombarderes med krav og forventninger på alle plan. De skal være best i alt de gjør. De skal se ut på en viss måte. De skal dele livet sitt på sosiale medier, og de skal få likes på alt de deler. Og de står i det. Mange har det tøft, det skal vi ikke stikke under en stol. Mange har det vondt fordi kravene blir for mange. Men likevel, disse jentene – og guttene! – de står i det. De kjemper og kjemper, og gang på gang reiser de seg, bøyer nakken og gyver løs på nytt. Jeg har stor respekt for alle de 15-åringene jeg kjenner! De møter stadig vekk fordommer. Og stadig vekk viser de oss fordommene til skamme.

Jeg tenker på 15-årige jenter jeg kjenner, som reiste til Stortinget for å kjempe for miljøet. Eller som har våget å være ærlige om det som fantes bak fasaden i et samfunn der det perfekte er idealet. Eller som har vært gjennom den dypeste sorg eller frykt, og som likevel våget å ta fatt på livet igjen.

Og jeg tenker på at veldig mange av disse ungdommene, de skjønner ikke selv hvor tøffe de er! De føler kanskje at de taper. At alle andre klarer det, men ikke dem. «Du skulle bare visst», tenker de kanskje, «jeg er ikke som alle andre. Jeg mislykkes.» Men sannheten er at de bare ikke ser klart. At de allerede har klart så uendelig mye. Og kommer til å klare det de står i nå også, selv om de ikke tror det selv.

Og når jeg da tenker på alt det en 15-åring klarer, så tenker jeg at ja, det måtte være sånn. Det var akkurat en 15-årig jente Gud trengte.

En som er modig, som tør å møte andres blikk også når de er fulle av fordommer. En som er sterk, som kan stå igjennom kritikk – men som også tør å være sårbar, og legge sin tillit til Gud og til andre mennesker, slik at hun ikke står alene i det hun skal gjennom. En som våger å tro på det umulige.

Denne jula vil jeg slå et slag for ungdommen.

 

En oppfordring

Og samtidig vil jeg komme med en oppfordring.

For rundt oss har vi mange Mariaer. Og de kommer i alle mulige varianter. Det er ikke bare 15-årige jenter som kjemper for det gode. Det er også gutter, menn og kvinner, mennesker i alle aldre og i alle verdens land. De kjemper for så mye. De kjemper for klima og fred. De kjemper for å bli sett og hørt i eget liv. De kjemper for å få være seg selv. De kjemper for å leve og å overleve. De kjemper for å slippe unna vonde forhold, vanskelige relasjoner, uutholdelige situasjoner. De kjemper for å klare seg økonomisk, psykisk, og fysisk. Antakeligvis kjenner du opptil flere som kjemper akkurat nå. Og jeg vil tro at sjansen er stor for at det er enda flere enn du er klar over, for mange av disse kampene foregår i det skjulte. Og kanskje er du en av de som kjemper selv, akkurat nå, i dette øyeblikk.

Maria klarte seg ikke alene i det oppdraget hun fikk. Hun trengte støtte. Hun fikk englebesøk, som ga henne visshet om at dette hun opplevde faktisk var Guds verk. Hun fikk Josef som sin nærmeste støtte, som delte opplevelsen og vissheten med henne. Og da Jesus ble født, vokste nettverket, med gjetere som fortalte om englebesøk, vismenn som hadde tolket himmelen, og etter hvert disipler og mennesker som hadde sett og opplevd Jesu undre.

Vi skal heller ikke stå alene. Ingen mennesker har godt av å kjempe alene. Vi trenger støtte.

I år ble fortellingen om juleevangeliet for meg en fortelling om mot og samhold. Det er det jeg ønsker å farge denne jula med. Jeg vet ikke hva du trenger mest av, eller hva du har mest å gi av. Men jeg ønsker at vi skal stå sammen i møte med utfordringer. Har du noen du kan rekke ut en hånd til? Eller har du noen du kan invitere innenfor, og søke støtte i?

Alle trenger noen. Enten det er familie, venner, profesjonelle hjelpere, eller Gud. I blant handler motet om å våge å være ærlig om utfordringene en møter. I blant handler det om å våge å komme noen nær, og tilby å stå sammen i det vanskelige.

Juleevangeliet handler om Gud som kommer nær. Som blir som oss, lever som oss, som et lite barn og siden som ungdom og voksent menneske. Og han gjør det for å kunne stå sammen med oss. Gud ønsker å være nær. Han kom for å åpne veien til himmelen. Gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse, åpner Jesus himmelen opp for oss, og lar fellesskapet få en helt ny dimensjon. Han har lovet oss at vi aldri skal være alene.

Så samles vi om krybben. Vi feirer jul. Vi feirer frelseren, at Gud ønsker å være nær oss. Vi feirer mot og samhold. Og vi ber om at alle må få kjenne på nettopp disse to tingene – motet og samholdet.

 

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.

 

IMG_20191227_110629.jpg

 

Trenger du noen å snakke med? Klikk her for å finne informasjon om noen av stedene der du kan få hjelp! En mer fullstendig oversikt finner du også her.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"