Trine Øyen, medlem i Hvasser menighetsråd
– Jeg begynte i menighetsrådet for å stille opp i lokalmiljøet. Jeg gikk aldri til nattverd, det var for voldsomt. Så sa presten Svein Byholt til meg, «jammen du får jo en gave!» Etter det har jeg alltid tatt nattverd. For den gaven Jesus gir meg, den trenger jeg, sier Trine.
– Hvordan da?
– Jeg tror på Gud, men er også veldig realistisk. Så det å lære å bli klokker, ble å lære å ta imot. Jeg trodde det bare var de som var ordentlig kristne som tok imot. Så det at det er en gave jeg får, det vil jeg aldri glemme.
Da Trine startet var hun både klokker og kirketjener. Da er hun med-liturg under gudstjenesten, og leser velkomstord, dagens bibeltekst, trosbekjennelsen, eller dåpstekster om ingen i familien ønsker å gjøre det.
– Jeg bistår presten, og det er kjempekoselig. Og du verden hva du lærer ved å være klokker og stå der og snakke. Sist snakket jeg samisk! Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle gjøre, ler hun.
I tillegg til å lese tekster, styrer hun kirkeklokkene med en liten fjernkontroll, rydder, tenner lys, gjør det fint å komme til kirken. Det er stort spillerom, både for å gjøre det fint og for å gjøre feil.
– Jeg leste en tekst fra det gamle testamentet, og så gikk det litt over stokk og stein. Så avbrøt jeg teksten og sa «kjære vene, her var det mange vanskelige ord!» Menigheten bare lo. Du lærer og vokser veldig på det.
I en liten menighet som Hvasser er det ofte mange behov, men ikke så mange hender. I tillegg er det et lite lokalmiljø, så man kommer nær hverandre, og den innsatsen man legger inn blir verdsatt.
– Om jeg kan være klokker, bake kaker, prate med folk, så gjør jeg det. Jeg liker at folk finner på ting, så gjør jeg gjerne det som trengs i bakgrunnen.
Det årlige juleverkstedet i Hvasser kirke er Trines idé, og kom det året hun skulle pynte juletreet og oppdaget at det bare var noen stusslige kuler igjen. De trengte pynt, og hvem var da bedre til å sørge for det enn barna? De får litt ekstra rom og oppmerksomhet i Hvasser.
– Når det er dåp, er jeg gjerne barnehagetante for urolige søsken. Da legger vi puslespill, tegner, gjør ting så det blir ro også for de små – «Trines barnehage».
Slik er Trine med på å skape den kirken hun selv trives i.
– Det er trygt og godt i miljøet rundt kirken. Og så velkommen som du er! De tar imot med åpne armer! Det er imponerende.