Hvordan ser verden ut, når de minste barna er voksne? Frykten kan få fram det verste i oss
Vi kan kjenne på frykten, usikkerheten og kaoset. Ikke minst for barna våre som skal leve videre på jorda vår. Folkeretten og demokratiet er trengt opp i et hjørne. En overmodig, sterk og autoritær leder er også trengt opp i et hjørne. Spillereglene for verdensordenen er brutt. Alle er i villrede og det er fort gjort at vi bidrar til å skape uro og ikke fred. «Salige er de som skaper fred», sa Jesus i sin tale til en folkemengde som satt rundt han på fjellet. Det er få salige i disse tider.
Krise på krise på krise
Pandemien har gitt verden to strevsomme år, ikke minst for dem som har mistet næringsinntekten sin og ikke har sikkerhetsnett. Før vi får trukket et lettelsens sukk, blir Ukraina invadert og det utenkelige skjer. Hele Europa trues av krig. I tillegg legges den nye klimarapporten frem som i sin helhet er dyster. Det forskere har trodd er nå bevist, oppvarmingen av jorda har enorme konsekvenser for det biologisk mangfold, for liv og helse for alt som lever på hele planeten. Kanskje henger krisene sammen bak kulissene. Eldre mennesker gjenopplever en frykt de ikke har kjent på mange, mange år. Ungdom og barn ser grufulle bilder på sine skjermer de har med seg overalt. De er urolige, vi er urolige.
Krasse ord
Ingen av oss er supermennesker, det finnes en grense for hva vi tåler av kriser og påkjenninger. Det er fort gjort å falle for fristelsen til å komme med sterke utsagn om vår frykt og vårt sinne mot det verden og menneskeheten blir utsatt for. Det kan skape uro og ikke fred. Kommentarfeltene i sosiale medier viser at vi kun med et tastetrykk kan vi bidra til å skape fiendebilder av mennesker som ikke er fiender. Vi må være modige, ikke tie, men snakke oppriktig om den urett mennesker blir utsatt for. Samtidig ønsker vi å bidra til forsoning, peke på håpet og snakke hverandre opp. Ord kan såre og ødelegge, men de har også den magiske evnen til å gi mot og håp.
Verdier på prøve
Når det ekstreme inntreffer, settes også våre verdier på prøve. Verdier vi trodde satt dypt plantet i oss, kan brått bli skjøvet til side. Melaninrike utenlandsstudenter opplevde å ikke få plass på transport ut av krigsområder eller innpass på grensen til et trygt land. Foreldreløse barn blir overlatt til seg selv og kvinner og barn utsettes for overgrep. Vi har et felles ansvar for å holde hverandre fast i våre grunnleggende verdier.
Medmennesker
Med mange urovekkende trusler, blir våre hellige steder enda viktigere for oss som enkeltmennesker og nasjon. I over tusen år har kirkene våre vært menneskers tilflukt når håpet brister. Her kan vi rope ut vår redsel, vårt sinne mot alt som blir for mye for oss. Her kan vi være stille og la freden sakte senke seg over oss og i oss. Her kan vi hente trøst og mot fra Gud og fra hverandre.
Ukraina lider, verden lider. Russere, muslimer, nordlendinger eller østlendinger, er ikke våre fiender. Vi er alle hverandres medmennesker, og enda mer i krisetider.
«Salige er de som skaper fred, for de er Guds barn.»
Av prost Øyvind Stabrun og biskop Kari Veiteberg