Charlotte synes det er viktig at fadderbarna vet de kan komme til henne hvis de trenger noen å snakke med. I leiligheten har hun flere bilder av fadderbarna.
– De har en stor plass i hjertet mitt.
– Jeg var nettopp konfirmert da lillebroren min ble døpt, og akkurat blitt gammel nok til å være fadder. Det var veldig stas å få lov, og kjekt å bli spurt! I dåpen leste jeg et dåpsvers og så sang jeg en sang.
En stor ære
Da hun ble spurt om å være fadder for enda et barn noen år senere, var hun ikke i tvil; selvfølgelig ville hun det.
– De har jo en stor plass i hjertet mitt. Og når jeg er barnevakt synger jeg «Kjære Gud jeg har det godt».
Hun sier at hun liker å gjøre ting sammen med fadderbarna: sitte barnevakt, møte opp på julespill og fotballkamper. Sånne enkle og viktige ting.
– Jeg var i kirka da lillebroren min fikk fireårsbok, og da han var med på dåpsskole i første klasse inviterte menigheten fadderne til fest med skuespill og kor. Det var kjekt!
- Tror barna setter pris på at jeg stiller opp
Hun har gjort noen refleksjoner rundt deltakelsen i barnas liv:
– Jeg tror barna setter pris på at jeg stiller opp, det gjør at de vet godt at jeg er fadderen deres.
Hun fortsetter:
– Det kan også gjøre det lettere for dem å komme til meg hvis det er noe. Det er jo ikke alltid man vil snakke om alt med foreldrene sine. Da kan jeg lytte og veilede på best mulig måte.